Sorry, jeg hadde ikke fått med meg at det ikke er trekant-serier som i fjor. Det nye er at det trekkes to seperate runder, men resultatene teller samlet siden alle lagene skal spille begge rundene. De lagene som vinner begge sine kamper, er klar for tredjerunde. Så blir det laget en toertabell som rangeres slik:

• Lag med en seier og en uavgjort, går videre (3 poeng)
    
• Lag med et tap, rangeres etter samlet VP for de to kampene. Er det likt også da, er IMP-kvotienten bestemmende.

Totalt skal det 112 lag videre til tredje runde. Frist for å ha avviklet begge kampene, er 14.desember.

Dette med forbehold at jeg har forstått rett. Mitt argument for  å seede trekninga siden det er to uavhengige kamper , faller i grus. :-)

________________________________________________________________

Dagens semifinaler er over og der ble Nilsen -Ellingsen på en flott 16.plass. Det holder i massevis til plass i A-finalen som starter i morgen. Så må vi ned til 41.plass for å finne Marianne Harding - Simon Gillis. Det er jeg rimelig sikker på holder til plass i A-finalen.

Så er det stopp med hva jeg kan fortelle deg om opplegget for de øvrige. Det er B-finale også i morgen, men om det er mulig å gå derfra til lørdagens avslutning, er jeg ikke sikker på. Som tidligere finner jeg ingen info og Kristian forteller i en kommentar at det er det så vidt de får vite i Kina også.

Det er bare å følge med på morgendagen og se hva den bringer.

RESULTATER A-SEMIFINALE

På BIN sin nettside snapper jeg opp en artikkel Boye har hentet fra NewInBridge.  Der meldes det at etter fjorårest bruduljer i det italienske bridgeforbundet trekker tre av verdens beste spillere, Augustin Madala, Norberto Bocchi og Georgio Dubion, seg fra Italias landslag i overskuelig framtid. Artikkelen leser du her.

Årsaken til  konflikten er at det italienske bridgeforbundet bestemte at landslaget skulle taes ut etter en enkeltstående kvalifiseringsturnering, ikke på bakgrunn av parene sine samlede resultater over tid. Dette likte Lavazza's mannskap så dårlig at de nektet å stille i den avgjørende turneringa, med det resultatet at Italia sendte et annet lag. Dette var slettes ingen suksess for Italia og i fjorårets internasjonale mesterskap var laget langt unna de plasseringer vi er vant med.

Jeg har en mistanke om at fru Marie og hennes lag trodde fjorårets protest skulle være nok til å endre det de syntes var et hårreisende vedtak. Det lyktes de ikke med og så vidt jeg har forstått er det ingen planer om å endre kvalifiseringsmåten for Italia sine landslag i framtiden. Nå prøver de enda et drastisk tiltak ved å ekskludere seg selv fra landslaget også i framtiden. Brevet er skrevet i en hyggelig tone, men mellom linjene oser det av mistillit.

Rart at to parter ikke klarer å ta til vettet og finne en løsning som alle er tjent med. Resultatet er som i alle kriger: Nemlig ingen vinnere, kun tapere.

I solidaritet med Madala, Bocchi og Dubion melder undertegnede at jeg ikke er tilgjengelig for det norske landslaget i den tiden denne konflikten pågår.

 men det var en jevn kamp mot et kinesiske lag med spillere jeg ikke kjenner. Her er vinnerne og du nikker gjenkjennende.