Fra 7. til 12. februar spilles den internasjonale lagturneringen NEC CUP i Yokohama, Japan. Det deltar 53 lag hvorav syv er fra andre verdensdeler enn Asia. Det er norsk innslag i turneringen, Allan Livgård og Terje Aa spiler på England/Norge sammen med Espen Erichsen og David Bakshi. De har fått en tøff start med stortap i 4.runde, men det er mange kamper igjen. Etter kvalifiseringen (12 runder) går de åtte beste til sluttspillskamper. 

Yokohama by night

Best ut første dag kom lag Hackett (England).

Det var et interessant spill allerede helt i starten av første kamp:

Det er ikke så lett å finne frem til storeslem med disse kortene selv om syd åpner med en sterk 1NT, spesielt fordi øst mange steder kom seg med i meldingene i de for Ø/V gunstige soneforholdene. De som tidde stille med østs kort angret nok på det da N/S fikk tid og anledning til å kommunisere, og noen (ca. 25%) meldte da storeslem i spar eller grand som begge var nedlegg. Der øst var med og forstyrret ble det vanskelig. Men selv om for eksempel nord får spurt med Key-Card Blackwood kan han ikke se tretten stikk sånn uten videre. Det er syds fjerde hjerter (at han har fire kort der han har A-K, og nord Q-J) som gjør det så perfekt, tretten enkle stikk. Hvis syd har en annen 4-3-3-3 fordeling er det ikke nødvendigvis mer enn tolv.

Lederlagets Brian Senior og Paul (Papa) Hackett fant frem slik:

Du vil ikke finne mange moderne meldeteoretikere som vil argumentere for firekorts majoråpninger når det gjeder slemmeldinger. Femkorts major og 2-over-1 systemet er bygd opp for å få god styring på slike ting, og sterk-kløver systemer (evt. med releer) er også ansett som bedre enn de gammeldagse metodene. Men her var Hacketts 1 hjerteråpning på firekorts farge perfekt. Da han doblet østs 2NT viste han god åpning, typisk 15-17 grand (paret spiller med svak grand). Senior krevde med 4 kløver, fikk spartilpasning fra syd, og gikk på med Key-Card Blackwood. Da fikk han vite om to Key-Cards samt trumf dame, og over 5NT (storeslemsinvitt) fortalte Hackett om hjerter konge. Da kunne Senior telle tretten toppstikk!   

Denne turneringen er kanskje den mest prestisjetunge av alle turneringer i verden, i alle fall hvis man ser bort fra VM. De siste årene har Cavendish blitt arrangert i Monaco etter at det fantastiske arrangementet tidligere foregikk i Las Vegas.

Det er planer (i alle fall tanker) om at Europa og USA skal ha ansvaret annenhver gang. USA har veldig mange av verdens beste spillere så det er litt ugunstig slik det nå er fordi det blir færre av dem som deltar når Cavendish er i Monaco. Likevel samler alltid Cavendish Open Pairs et av planetens sterkeste felt.

Det er først en lagturnering som avsluttes torsdag, så følger den spesielle auksjonsturneringen (parturnering med IMP-beregning) som foregår fra fredag til søndag. Der blir de enkelte parene kjøpt på en spennende auksjon, og de som "eier" paret (eller en andel) kan vinne en stor slump penger hvis paret deres gjør det godt.

Onsdag kveld var det spilt syv runder i lag, og torsdag spilles semifinaler for de fire beste. Der er som vanlig Tor Helness og Geir Helgemo med på lag Zimmermann (Monaco), og de kom seg til semifinalen med 2.plass etter de syv rundene.

Såvidt vi har kan se er Thor Erik Hoftaniska eneste nordmann med i lagturneringen utenom de to nevnte på Monaco/Zimmermann sitt lag. Hoffa spiller på lag de Botton (11.plass av 22 lag). Lagene fra 5.plass og nedover spiller plasseringsspill i grupper.

Teori og praksis...

Her er et spill hvor Helgemo-Helness gjorde det som er normalt, men slik kortene så ut var det i teorien feil. Teori og praksis er imidlertid to forskjellige ting.

(Giver vest/Ø-V i sonen)

Tor Helness hørte 1 kløver fra Geir Helgemo og svarte 1 spar. Da Helgemo høynet til 2 spar var det Tor sin tur å ta en avgjørelse. Åpneren har typisk 12-14 hånd med fire spar, men han kan også ha bare trekorts spar og litt typiske «fargekort». Og han kan ha en ubalansert minimumshånd med fire spar.

Hvor stor er sjansen for at det er utgang i kortene?

Det kan godt stå utgang, eller være bra spill for det. Men om makker har en flat minimums åpning så kan det godt hende det ikke engang er ni stikk. Så å passe på 2 spar som øst gjorde ved det andre bordet kan neppe kritiseres, men å invitere til soneutgang er normalt slik jeg ser det.

Og det gjorde Helness.

Slik så hele spillet ut:

Da Helgemo hadde maksimum for sine meldinger kom de raskt i 4 spar. Helness sin 2 grand er spørsmål om det er tre- eller firekorts støtte åpneren har, og om han har minimum eller maksimum. Så de kan fortsatt stoppe i delkontrakt etter 2 grand, men her ble det naturligvis utgang. Ø/V har tross alt 25 hp tilsammen...

Som du ser er egentlig utgangen i teorien håpløs. Forsvaret kan ta tre hjerterstikk og må også få ett i trumf etterpå. Men i virkelighetens verden vet ikke bridgespillere hvordan det ser ut, spesielt når det dreier seg om blinde utspill. Syd valgte ruterutspill, og da var ikke Helness sen om å cashe tre ruterstikk med hjerteravkast. Så tok han simpelthen dobbelfinesse i trumf, og da den fargen oppførte seg hyggelig var det raskt +620 på bok, 10 IMP til lag Zimmermann.