Onsdag ble det utdelt mange medaljer i Drammen da hele tre norgesmesterskap ble avsluttet. Det var NM for par damer (60 par), veteraner (94 par) og Monrad (91 par).
De mest suverene norgesmestrene så langt under denne festivalen er Gunn-Helness og Lise Blågestad.
Gunn og Lise vant dame-par med god margin!
Pallen i NM for damepar så slik ut:
Tonje Brogeland og Åse Langeland t.v. (sølv), gullvinnerne i midten, og Maja Rom Anjer-Stine Holmøy t.h. (bronse.
I veteranklassen ledet Helge Hantveit og Hallgeir Lunde (Bergen AK-Stord) og de holdt greit unna. Seieren i veteranklassen ble som i dameklassen nokså klar, 165 MP, nesten 2% foran Odd Frydenberg og Trond Wiborg med brødrene Mæsel på 3.plass.
Monrad Par ble vunnet av Geir Brekka-Øyvind Saur (Kristiandsand/Vikersund). Her var det mye jevnere, og forfølgerne var mindre enn 1% bak, så det var spenning til siste slutt. Andre Øberg-Geir Bergheim (Skien/Sølvknekt) tok sølv og Kåre Bogø-Espen Fasting (Nittedal/Bridgekam) bronse.
Alle resultatene finner du på festivalsiden, her.
Vegar Næss sine bulletiner finner du her.
TEORI OG PRAKSIS (et spill fra NM monrdad)
I de fleste turneringer nå til dags får spillerne fine «hand records» etter spillingen. På de er det en dataanalyse av spillene. Det er morsomt, dataprogrammet analyserer hvor mange stikk som kan tas i forskjellige kontrakter i begge retninger.
Det som blir litt feil er at veldig mange spillere tar dette som en slags facit. Mange tror åpenbart det som står der er hva vi skulle ha meldt og klart. Det er det aldeles ikke!
Analysene er med helt åpne kort (såkalt double dummy), og noen ganger er det helt unaturlige og ofte feilaktige spilleplaner som ifølge analysene gir maksimalt med stikk. Datamaskinen bryr seg ikke om hva som er beste sjanse, for den «ser» alle kortene.
Jeg tipper det er slik blant norske spillere også at mange leser dette som en slags facit. Her i New Zealand hvor jeg befinner meg høres ofte at spillere sier ting som «Oh, vi skulle ha vært i slem» når de har spilt delkontrakt. Det er ikke riktig at de skulle vært i slem, og det er ikke usannsynlig de ville gått bet selv om de spilte korrekt, beste spilleplan. Og de kan godt ha meldt riktig selv om det med helt åpne kort er teoretisk mulig å vinne tolv eller til og med tretten stikk.
Beste spilleplan (spille på beste sjanse) når du ikke vet kortenes plassering kan godt føre til færre stikk enn datamaskinen klarer å analysere seg frem til med åpne kort. Noen ganger er computerens påstand (som alltid er riktig!) om antall stikk skikkelig vanskelig å forstå og løsningen vanskelig å se, og selv de beste analytikerne må tenke lenge for å finne hvordan det mulige antall stikk kan vinnes.
Mitt tips med hensyn til dette er å ta disse opplysningene på «hand recorden» som kun morsom informasjon, og kanskje av og til som et puslespill. Ikke tro at det har noe med praktisk bridge å gjøre!
Her er et sånt spill fra Monraden:
I praksis åpner øst med 1 ruter og vest sier 1 spar om ikke syd er av den helt ville typen og spretter innpå med et svakt innhopp i spar. Gjør han det bør vest passe og høre øst doble opp, og N/S er ille ute idet vest gjør om doblingen til straff. Nord kan selvsagt ta ut i 3 kløver og de ligger litt bedre an, men det blir ikke mange stikk der heller, doblet med ingen i sonen.
Normalt går det 1 ruter fra øst og 1 spar fra øst før nord melder inn 2 kløver. Øst har ikke helt til 2 hjerter og sier 2 ruter. Vest vil mest sannsynlig kreve med 3 kløver, motpartens farge. Hvis øst da melder 3 hjerter er det ikke helt lett for vest å satse på 3 grand som er en bra utgang, og aller best spilt av vest faktisk, pga. kløverkombinasjonen (nord gir bort stikk om han spiller ut kløver).
Om øst over vests 3 kløver melder 3 grand med sin kløverstopper blir vel det kontrakten, men det er ikke umulig for vest å gå på en gang til med sleminvitten 4 ruter. Da kan de kanskje finne frem til 6 ruter?
Hva sier dataanalysen om hva som kan vinnes og hva som er «par» (best mulige score i teorien) i dette spillet?
Ø/V kan altså vinne 7 hjerter (av vest) og 7 ruter i dette spillet hvor 43 av 45 bord i Monraden spilte utgang!
I ruterkontrakt er det tretten stikk om spillefører finner hjerter dame. Fire hjerterstikk gir imidlertid kun tolv i alt (1+4+6+1), men ruteren som sitter 2-2 gir flere inntak til øst. Derfor kan spar trumfes hos øst. Det gir ikke ekstra trumfstikk (trumfer på den lange trumfhånden), men spar K-Q kommer på og spar knekt gir det trettende stikket.
Hjerterkontrakt er mer «suspekt» da hjerteren må sitte 3-3 for å få tretten stikk, for spar må trumfes der også for å få det trettende stikket for spar knekt. Så at «par» (best mulige score) liksom er +1510 til Ø/V for 7 hjerter med tretten stikk er bare teori og egentlig tull og tøys hvis en snakker om praktisk bridge.
I praksis ga 3 grand med tolv stikk over middels for Ø/V. Noen fikk tretten stikk i 3 grand, og det ga hele +37 (av 44 mulige plusspoeng).
Det må sies at 6 ruter er en fin slem, men den vil jo normalt bli spilt av øst, og kontrakten er da litt sårbar med kløver ut fra syd. Slemmen kan vinnes ved å tape ett stikk i kløver hvis hjerterfinessen tas riktig vei. Hjerterfinessen må som oftest lykkes, men her går det an å vinne tolv stikk uten å treffe i hjerter, for spar kan forsøkes først. Siden spar gir ett ekstra stikk blir spillefører kvitt to kløver på to sparstikk hos vest og vinner 6 ruter selv om hjerteren bommes.
To par meldte og vant 6 ruter og vant tolv stikk: Fred Arne Moen-Jan Petter Svendsen og Ole Berset-Åsmund Forfot.
