Mange synes parturnering er veldig tilfeldig og at man er for avhengig av å få hjelp osv., og de samme spillerne hevder gjerne at lagkamp er «bedre bridge». Det er for så vidt riktig at selv svært gode spillere kan være prisgitt flaks noen ganger i parturnering, og kanskje oftere være avhengig av flyt for å gjøre det bra enn i lagkamp, men et er mer i dette enn som så.

I parturnering kjemper vi om samme antall poeng i alle spill. Derfor blir det fine bridgemessige poeng i nesten alle spill.

I lagkamp teller de store spillene mer, og det blir en god del spill som ikke betyr særlig mye, eller av og til betyr ingen ting.

Godt meldesystem og gode meldevurderinger er nødvendig for å gjøre det bra i begge turneringsformer, men slikt betyr klart mer i lagkamp.

Å spille kontraktene sine godt er også nødvendig i begge turneringsformer, men å være flink til å få fatt i ekstra stikk  er ofte sn større fordel i parturnering. I lagkamp betyr det ikke så mye om du får 420 eler 450 i din utgang, i par kan det være fra middles til topp. Derfor favoriserer partnering de som er gode «kortspellere».

Det er mange strategier i spill og motspill som er relevante når man spiller parturnering. Som nevnt er noen ekstra stikk veldig verdifulle selv om det dreier seg kun om bare ett overstikk, eller flere. En 3 ruter-kontrakt med ti stikk kan gi 100% om alle andre får bare ni stikk, og spillet teller like mye som om man melder en 7 grand som ingen andre har meldt og vinner den. Men det er en annen ting jeg vil nevne i dag, de dårlige kontraktene vi av og til havner i. Der er det mange poeng å hente!

Det er ikke til å unngå at vi kommer i noen dårlige, eller rett og slett håpløse kontrakter noen ganger. Poenget er imidlertid at vi er som regel ikke alene om å være i den kontrakten. I en stor parturnering blir vi sammenlignet med en haug med bord hvor kanskje de som sitter samme retning har havnet i den samme, elendige kontrakten. Vi kan dele score med dem, verdifulle poeng, eller vi kan snike til oss ett ekstra stikk og redde spillet selv om vi går en bet eller to (eller mer). Alt for mange spillere har en tendens til å gi opp når de ser kontrakten er håpløs og må ende med en bet, eller flere bet. Det er å gi opp muligheten for veldig mange «matchpoints».

Her skal du få se et godt eksempel fra en parturnering i helgen.

Makker og jeg var med til 3 hjerter etter vests 1 ruteråpning. Det viste seg etterpå at vi kan vinne 4 hjerter, men det er selvsagt ikke noen utgang. Ti stikk i hjerterkontakt kommer kun pga. av at trumfen sitter 2-2 og spar konge i saks. Det her er en delkontrakt, og normalt er det åtte-ni stikk i hjerterkontrakt.

Vest hadde vært med å doble et par ganger underveis, og øst hadde meldt 3 kløver. Over 3 hjerter ville ikke vest gi seg og sa 4 kløver. Den kontrakten kunne vi doblet og tatt en topp for et par-tre bet, men det klarte vi ikke da det så ut som om vest hadde enda bedre kort, eller i hvert fall bedre fordeling.

Antallet stikk skulle avgjøre hvor veldig mange poeng havnet.

Makker spilte ut hjerter ess. Fra nord sin side ser det naturlig ut å legge styrke, men er det riktig? Se på det bordet, og hvis du legger styrke vil du kanskje havne inne på hjerter konge i andre stikk, og det er ikke hyggelig. Det kan nesten ikke være feil å legge svakhet i hjerter her, og da har ikke syd med de kortene hos blindemann (vest) noe annet å gjøre enn å skifte til spar uansett hvilken sparbeholdning han har. Det kan fra nord sin side nesten ikke være feil med sparskift for forsvaret siden den ruteren i bordet er så truende.

Syd bør kanskje skifte til spar med den beholdningen uansett hva syd legger i første stikk?   

Og syd skiftet til spar dame. Spillefører la liten først, men prøvde så kongen i neste spar-runde, og esset tok det sparstikket. Så hjerter konge fulgt av nok som ble vunnet av syd. Han fant nå et fint motspill, den trettende sparen til trippelrenons!

Spillefører kunne ikke gjøre noe med det, og nord trumfet med knekten som ga den tredje beten. N/S er oppe på +150 for tre bet nå, men er det nok?

Nei, det var en lang rad med +170 på N/S sin side i dette spillet så +150 blir ikke N/S rik av.

Slik tenkte ikke spillefører. Han uffet seg og uffet seg og var ikke særlig fornøyd med makkeren sin som hadde sagt 4 kløver. Lite visste han om hvor mange poeng det sto om hvis ha

n bare skjerpet seg og spilte ferdig kontrakten best mulig.

Fra nord kom nå en ruter. Spillefører hadde lært sin fargeteknikk, honnør fra den siden med kortfarge (for eksempel som her dobbelton, esset først) og stakk med esset. Det var fullstendig feil bruk av en spilleteknikk som ikke var relevant i det hele tatt i dette spillet.

Han hadde gitt opp og sluttet å tenke.

Hva spillefører burde ha tenkt hvis han ikke allerede hadde avsluttet dette spillet var at trumfen kan sitte 3-1 fra start. Da er en finesse mulig etter å ha ha oppdaget at nord ikke har flere trumf. finessen kan selvsagt ikke tas på direkten da det er igjen kun tre kløver. Spillefører bør imidlertid i dette tilfellet se bort fra ruteren som en farge han disponerer, den er uvesentlig i denne sammenhengen. Ruteren er bare mulige inntak til både øst og vest. Derfor skal ha

n vinne ruterskiftet hos vest og legge ned kløver ess. Hvis begge følger er det bare å ta ut trumfen og si «tre bet», men siden nord ikke har flere trumf kan ha

n gå over til øst på ruter ess og ta kløverfinessen for «kun» tre bet. Siden han vant med ruter ess og så spilte kløver til esset ble det enda en bet. Syds trumfbeholding ble oppdaget, men nå måtte han over til øst for å ta finessen. Eneste sjanse var å spille ruter konge og ruter til stjeling, men da stjal syd over – fire bet.

Pluss 200 til N/S var verd 100%, ingen hadde vunnet utgang i hjerter. Det var imidlertid som nevnt en lang rekke +170.

Pluss 150 til N/S ville gitt litt over 40% til N/S, altså nesten 60% til den spilleren som helt unødvendig gikk den fjerde beten fordi han hadde gitt opp!

Så dagens (gode) tips er: Aldri gi opp sjansen til å få flere stikk selv om du spiller en tilsynelatende håpløs kontrakt!

(Ps. Det bør altså ikke bli fire bet, men for å få tak i de tre betene må i teorien syd spille ut spar dame. Etter hjerter ess og så spar dame kan spillefører legge liten to ganger fra vest, og nord blir inne i tredje sparrunde. Syd har da ikke noe inntak for å spille den trettende sparen som sikrer den tredje beten.) 

Et nyttig triks for å øke sjansene dine til å få flere stikk, er at du passer på å blokkere motspillernes farger.

Dette er en teknikk som både spillefører og motspillere kan dra fordel av. Se på dette spillet:

Vi spiller 3 NT. Oppgaven vår er altså å vinne ni stikk uten trumf. Vest spiller ut spar K. Det første vi gjør, er å telle stikkene våre. En spar, tre ruter og to kløver gjør at summen blir seks. Vi trenger derfor å vinne tre stikk til l på en eller annen måte.

Det er en farge vi ennå ikke har regnet med stikk i.

Kikker vi etter, ser vi at det i hjerter er mulig å godspille de tre stikkene som trengs, ved å få motstanderne til å ta for hjerter ess.

Hvilken fare lurer?

Det lurer en fare her, nemlig at motstanderne kan ta mange sparstikk før vi lykkes i å godspille hjerterfargen.

Dersom begge motspillerne har fire spar hver, går det bra, for da kan de bare vinne tre stikk i fargen. Om den ene har fem og den andre tre (eller seks og to som i vårt eksempel) kan vi derimot gjøre noe med saken.

Løsningen:

Lar vi Vest få stikk for konge og dame i spar, og så stikker med esset tredje gang fargen spilles, kan vi håpe at det er Øst som har hjerter ess. Da kan ikke Øst spille inn Vest, og vi rekker å få for alle stikkene våre.

Dette kalles å lasjere for å blokkere fargen. Oversatt til vanlig språk går det ut på å vente med å ta et stikk ti alle trusselkortene på den korte hånda er fjernet.

Slik kunne det ha sett ut:

Vi lar altså Vest vinne de to første stikkene på spar K og spar Q. Deretter tar vi det tredje stikket med spar A og spiller inn Øst på hjerter A. Seks stikk i de andre fargene pluss tre i hjerter gir ni stikk totalt.

Om vi hadde tatt det første sparstikket og så spilt hjerter, ville Øst vunnet med esset og omgående returnert spar. Motstanderne får da hele fem sparstikk og ett hjerterstikk – og du kan se langt etter ni stikk!

Grunnkurs Mini-bridge - spilletrening før melding!

Spillet er hentet fra Grunnkurs Mini-Bridge som kom i fjor vår. Gjennom ni leksjoner med mini-bridge lærer man grunnleggende spillteknikk før meldinger innføres. NBF anbefaler å starte alle kurs for barn/ungdom med dette heftet (som med fordel også kan brukes på en mer moden kurs-gruppe).   

 Hele kurset med spillfiler og powerpointer finnes her

Christian Vennerød har som mange vel allerede har fått med seg gitt seg som landslagssjef for det norske landslaget i åpen klasse. Det gjør han etter sammen med en gruppe spillere (hans såkalte bruttotropp) har bragt Norge tilbake i verdenstoppen etter noen magre år.

Det er med andre ord en suksess-epoke som er over etter hans ti år som landslagskaptein. Men norsk bridge har ikke bare kommet tilbake i verdenstoppen, men også noe veldig bra å bygge videre på!

Christian er en litt annerledes leder. Han har en litt lett og ledig, leken stil, men også med helt soleklare mål og meninger. Absolutt ingen diktator, alle involverte ble lyttet til selv om «sjefen» til syvende og sist tok avgjørelsene. De som var i tvil om hvordan CV ville bli som landslagssjef da han tok over jobben på et vanskelig tidspunkt har fått svar, det fungerte!

CV kan gi seg som landslagssjef med god samvittighet!

Selv var jeg så heldig å få være med å jobbe med han ett av disse årene, og det var både inspirerende, lærerikt og morsomt. Etter det har jeg vært kontakt med landslagssjefen av og til, og det også har vært givende for en eks-nordmann på andre siden av jordkloden. Det er tydelig at spillerne som har vært med i denne perioden deler mine oppfatninger.

Les Kristian B. Ellingsens intervju med Vennerød etter at han "sa opp",  her.

Vel blåst, Christian