I disse krise- og karantenetider er det flott å se hva som blir gjort av MANGE mennesker. Vi ser en solidaritet og omtanke blant folk som har blitt mer og mer uvanlig i dagens (vanlige) samfunn.
Alle må avfinne seg med den uvanlige situasjonen, og det er ikke fritt for at det kan bli vanskelige dager for mange, og kjedelige dager for andre.
Bridgeforbundet og andre gjør en flott jobb for å aktivisere folk nå som mange andre aktivteter er satt på vent, og vanlige bridgeturneringer er utsatt eller kansellert.
Selv her i New Zealand har de nå kansellert bridgeturneringer selv om dette landet foreløpig er lite angrepet av coronaviruset. Den siste turneringen som ble avviklet ble spilt forrige helg, North Island Teams som jeg skrev om i et tidligere innlegg.
I den turneringen var Matt Brown på mitt lag. Han er kanskje det største talentet vi har i Australia og New Zealand, i sitt siste år som juniorspiller. Han har dog allerede i noen år gjort det bra internasjonalt i åpen klasse. I North Island Teams var det imidlertid ikke Matt som skinte, men hans ektefelle Andi Boughey. De giftet seg i høst, begge i ganske ung alder (Andi er også fortsatt junior). Det er sannelig et ekte bridge par, og begge har to foreldre som spiller aktiv turneringsbridge..
Andi spilte i helgen med sin mor på lag med et mix-par. Laget deres er bra, men det var nok en liten sensasjon at de gikk helt til topps. Mens Matt var på et av de største favorittlagene var det Andi sitt lag som brakte trofeet hjem til familien Brown/Boughey!
Matt måtte finne seg i at fru Andi var den som tok hjem pokalen!
Her skal du få se Andi briljere etter at hun fikk et bra motspill mot seg, i alle fall starten på motspillet var greit.
.
Mot 3 grand kom kløver ut til esset og kløver tilbake før vest tok ett kløverstikk til. Da kastet øst styrkekast i ruter, og vest skiftet til ruter som fikk løpe til østs dame. Det var fire stikk til forsvaret, kanten.
Hvis det ikke skiftes til ruter i tredje stikk blir det ganske enkelt, spillefører kan godspille fire sparstikk og har nok stikk ialt, forsvaret får kun de tre kløverstikkene og ett stikk i spar.
Etter ruter dame vant stikk kom en liten hjerter fra øst. Den ble stukket med esset, så spar dame som øst dekket med kongen. Det var nok en skjønnhetsfeil i motspillet. Hvis ikke øst dekker ville det ikke gått an å få til den fine sluttposisjonen du kan lese om her, og spillet blir enda mer komplisert. Den situasjonen som oppstår om øst ikke dekker kan du pusle litt med selv.
Etter spar dame, konge og ess spilte Andi ruter til esset og hjerter til kongen. Dette var igjen:
På kløver dame med ruteravkast fra nord var øst skviset i tre farger. Samme hva øst kaster gir han spillefører ett stikk, og om øst gir opp sparholdet har spillefører nok stikk allerede om hun topper sparen. Det beste øst kan gjøre er imidlertid å kaste en spar. Ved bordet leste imidlertid Andi situasjonen og vant sin kontrakt enkelt etter at øst først (på kløver dame) ga opp hjerterholdet som kun ga spillefører ett ekstra stikk i den fargen, og åtte stikk totalt. Andi tok da to hjerterstikk siden de uteværende hjerterne nå satt 1-1. Fra nord forsvant nok en ruter og en spar. På det andre hjerterstikket var øst skviset igjen! Han kastet ruter konge i håp om at vest hadde ruter knekt. Ruter knekt og spar knekt ga stikk nummer åtte og ni. Å kaste spar i tempo i denne sluttposisjonen er bedre motspill, da må spillefører velge. Men slik spillet forekom ved bordet ville ikke Andi latt seg lure, øst var forlengst avslørt.
