Å ligge unna med et ess (eller av og til en konge) som motspiller er av mange regnet som ekspertmotspill, og mange gjør det nettopp derfor. Det er imidlertid klart at å gjøre slikt nærmest automatisk fører mange ganger til at stikk går tapt. Forsøk på å være lur kan fort få den motsatte effekten. Et skrekkens eksempel hvor en toppspiller lå unna med en konge ble fortalt forleden her i bloggen i innlegget «Litt for smart…».

Da jeg var bare 14-15 år var jeg så heldig å få spille med en av de erfarne, dyktige spillerne i Trondheim. I et spill lå jeg unna med et ess, men så var det slik at jeg aldri fikk for det. Min erfarne makker ble lettere irritert, og med myndig tone sa han:

«Når du spælle me mæ så tar du for æssan dine»

Nyttig lærdom, men selvsagt satt litt på spissen. Å ligge unna med ess kan godt være riktig, for eksempel for å forhindre at spillefører beholder overgang i en farge uten inntak. Det kan være andre ganger også at slike motspill kan være riktig, for eksempel for å gi spillefører et valg om han spiller et lite kort opp mot honnør(er).

Hovedreglene «lavt i andre hånd» (hvis et lite kort har blitt spilt) og «honnør på honnør» er gode nok i de aller fleste spill. Generelt er min påstand at det ganske mye oftere enn motsatt er best å stikke med dine ess eller konger hvis du har anledning til å stikke over en honnør!

Et praktisk tips:

Ikke forsøk å være lur og ligg unna med honnører hvis du ikke vet hvorfor du gjør det.

Dagens spill er fra en kamp mellom New Zealand og Australia på BBO forleden.

Etter New Zealands Matt Brown (vest) sin åpning gikk Sartaj Hans (Nord) innpå med 1 ruter med sin fire-korts farge. Det er ikke min stil i sonen, men å melde inn 1 ruter er i alle fall bedre enn å doble opplysende med de kortene. Nord har en åpningshånd, men å doble er feil med vanlig åpningsstyrke når man har kun dobbelton i en umeldt majorfarge.

Australierne endte i 3NT, og Whibley (øst) spilte ut kløver 10. Paret bruker vanlige sekvensutspill (høyeste), og også høyeste kort fra mellomsekvens. Dermed har utspiller i dette tilfellet enten 10-9 på topp i fargen, eller han kan ha en høyere honnør (ikke knekten).

I en slik motspillsituasjon ser en ikke sjelden at vest gjør feil og ikke stikker opp fordi han tenker at utspillet er kun fra 10-9. Å hoppe på med esset er korrekt, for om utspiller ikke har høyere kort sitter nord med K-Q uansett. Og om øst har Q-10-9 (x-x) har nord en stopper med kongen samme hva vest gjør. Den viktigste grunnen til å ta esset er at øst kan ha K-10-9 som her, og hvis ikke vest stikker opp får spillefører helt unødvendig stikk for damen.

Dette kan synes opplagt, men det skjer ofte at spilleførere får slike gratis stikk. Merk at vest burde ha hoppet på med kongen hvis han satt med K-J-x også da det blir fatalt om han ikke gjør det og nord får stikk han ikke skulle fått for damen.

Etter kløver ess og kløver knekt i andre stikk tok Ø/V fire stikk i fargen. Vest kastet styrke i hjerter på den fjerde kløveren, og hjerter til esset var beten. Enkelt og greit motspill, +100 til NZ.

Ved det andre bordet satt veteranen Michael Cornell nord og Ashley Bach syd for NZ. Der gikk meldingene slik:

Australias vest passet som giver. Hans 12-poenger er da heller ikke veldig god. Det er vel et stilspørsmål, men jeg er enig med Brown som åpnet. Tolv er tolv, og det er åpning, spesielt med to ess og fire kort i høyeste rangerte farge.

Syds 1 ruter viste minst fire hjerter (kløverføringer), og 1NT var 12-14 med maks to hjerter. Øst spilte ut en liten hjerter, og Cornell ba om kongen fra bordet (syd). Vest lå unna, kanskje et ekspertmotspill?

Vests uskyldige lasjering i første stikk var muligens litt uheldig, men denne gangen ble det feil å ligge unna med et ess. Hvis han stikker med hjerter ess ser forsvarets muligheter best ut i kløver mot det bordet (syd). Tenker han slik kan han skifte til kløver ess eller knekt, og Ø/V tar den samme beten som ved det andre bordet.

Siden vest lå unna i første stikk en fikk Cornell en sjanse, men han måtte få fatt i fire stikk både i spar og ruter.

Denne sparfargen kan spilles med finesse begge veier. Det er et valg, men med denne fargen isolert sett er esset først fulgt av finesse litt bedre enn å ta finesse andre veien. For å få med damen fjerde eller femte hos vest må knekten dras i fargens første runde, da med en viss risiko at for at øst har damen singel. Spilles kongen først og så finesse blir det kun tre sparstikk selv om vest har damen hvis han har minst fire spar da kun en finesse kan tas med gjenværende A-x hos nord. Damen singel hos vest er ingen fare om esset spilles først.

Alt det der er kun fargekombinasjonsteori. I praksis visste Cornell litt mer. Hvorfor spilte øst ut hjerter, fargen syd hadde vist? Utspillet tydet på hjerterlengde hos øst. Da er vest favoritt til å ha sparlengde, og dermed marginal favoritt til å ha et bestemt kort i fargen (her damen). Dessuten er det et klart poeng at øst antagelig ville spilt ut umeldt farge spar fra damen fjerde eller femte.

Cornell ba om spar knekt i andre og lot den seile med en viss fare for at øst kunne vinne med damen singel. Da spar knekt vant stikk fulgte spar 10 for nok en finesse, og dermed var det fire sparstikk. Sammen med fire ruterstikk ble det ni i alt, +600 og 12 IMP til NZ.

Det engelsk-norske laget De Botton vant finalen i ALT INTERNATIONAL, den internasjonale lagturneringen som ble spilt på BBO denne uken. De slo lag STREET med 38 IMP i kampen som gikk over tre sett x 12 spill. 

I tillegg til Thor Erik og Thomas regner jo vi nordmenn (når det passer slik...) Artur Malinowski som nordmann også . De andre på vinnerlaget var Janet De Botton, Alexander Hydes og Jason Hackett, alle fra England.

Vi tar med noen fine spill fra kampen.

Her var Hoftaniska i 4 hjerter etter at Charlsen valgte en god melding (4H) da han ble presset til å melde over 3 spar. Det ble samme kontrakt ved det andre bordet.

Singel ruter kom ut ved begge bord, liten fra syd, vest la syveren og damen vant stikket. Thor Erik tok for A-K i kløver og spilte hjerter 10. Øst stakk med kongen og underspilte pent A-Q i spar til vests konge. Derfra kom ruter konge som presset ut esset mens øst kunne trumfe. Men så var det slutt. Øst prøvde spar ess som nord sjal, så trumf til damen. Siden trumfen nå var ute fikk "Hoffa" kastet begge sine rutere på kløver, +420.

Ved det andre bordet tok nord kun en kløverhonnør før han spilte ruter ess. Da stjal øst og skiftet til trumf. Dermed var det helt farvel til syds kort, kløver ess blokkerte. Det ble en bet med to rutertapere og en trumftaper (kongen) i tillegg til den lille trumfen øst hadde vunnet stikk for. Med en bet ved det bordet var det 10 IMP til De Botton.

Noe senere kom et spill som ligner mest på en ren henrettelse utført av Hoftaniska-Charlsen.

Da Charlsen doblet 3NT var det opplagt han hadde spar bak bordets første meldte farge siden han doblet, for ellers ville han meldt et eller annet tidligere, for han må jo ha gode kort. I slike situasjoner er det ofte riktig å spille ut sitt høyeste kort i den fargen makker ber om utspill, og nettopp det gjorde Hoftaniska.: spar knekt! Det fikk en nydelig effekt.

Det gikk spar knekt, konge ess før Charlsen skiftet til hjerter 8 (invitt inni spillet). Vest la damen stukket med nords konge. Spar 9 ble spilt derfra til tieren og damen. Østs syver er en slags stopper fortsatt, men syd spilte ikke mer spar. Han hadde jo full kontroll på beten med ruter ess og sparstikket sitt, så han spilte mer hjerter som vest stakk med esset. Så la han ned kløver konge og kløver knekt som ble dekket med damen og esset. Nord har kløverstopper med 9-x, men det er en finessekombinasjon i fargen hos øst (10-8) hvis vest kan få komme inn. Spillefører forsøkte ruter fra bordet. Charlsen stakk med esset og spilte hjerter til Hoftaniska som tok to hjerterstikk før han spilte spar. Nå hadde de norske paret en sjelden sparfinesse i motspill, syds 8-4 over østs 7-2! Med to sparstikk til endte blodbadet med fire doblede i faresonen, +1100!

Spillefører kunne sluppet billigere om han hadde spilt kløver knekt i fargens første runde. Da har han inntak på kongen om nord dekker, og får fatt i fem kløverstikk. Det blir likevel tre bet etter å ha tatt ett stikk i hjerter og fem i kløver, men da han ikke fant kløverspillet ble det altså enda verre. 

Ved det andre bordet doblet også syd 3 grand, men nord spilte ut spar 2. Etter liten fra øst var det vanskelig for syd å legge åtteren. Han brukte damen. Kontrakten var jo nokså håpløs uansett. N/S fikk tak i to bet, +500 som de sikkert ikke var så misfornøyde med det selv om de så de kunne ha fått mer. Men +500 var for lite, og spillet ga 12 IMP til lag De Botton.

Dette spillet er hentet fra lagturneringen på BBO denne uken.

MOTSPILLER (NORD)

                                                                           BLINDEMANN (ØST)

Hoftaniska skulle spille motspill mot 4 spar etter at vest hadde vist en sterk 2NT (20-22), og på østs 3 kløver (Puppet Stayman) viste han femkorts spar.

Hjerter ess ble utspillet, og syd fulgte med åtteren, vest med femmeren.

Hva tror du om dette?

Det er klart at slike situasjoner handler endel om avtaler. De fleste i Norge spiller med lavt kort som styrke. Det er dessuten ganske vanlig å bruke det slik at mot fargekontrakt kan man legge styrke på ess-utspill fra dobbelton for å få fortsettelse med kongen og en til, dette selvsagt for å få en stjeling. Styrkekast i den metoden betyr i slike situasjoner ikke at man er sterk i fargen, men at man ønsker fortsettelse!

Åtteren er ikke et lite kort, sider du?

Bør du derfor skifte til en annen farge, og i så fall til hvilken farge?

Å skifte til sin single kløver er vel en mulighet, kanskje?

Du kan regne deg frem til at makker har kun 4-5 poeng. Det kan kanskje være kløver ess, eller trumfesset? I så fall er kløverskift bra!

Tilbake til hvordan hjerteren trolig ser ut her. Makker la altså åtteren, ikke akkurat et lite kort. Vel, det er ikke slik at det er størrelsen på kortet som spiller rolle, men rekkefølgen man legger kortene i er avgjørende. Lav-høy betyr «fortsett», uavhengig av hvor store kort det er!

Husk av vi kan av og til ha fått utlevert kort som ikke passer helt til signalsystemet vårt. Det du bør gjøre når makker legger et sånt mellomstort kort er å se på hva som mangler. Her mangler Q-10-7. Det betyr at om makker har tre hjerter kan han ha Q87. Han ville i så fall normalt ikke lagt åtteren, men styrkekast med sin laveste, syveren. Han kan også ha Q108, i så fall har han lagt styrke! En annen mulig sits er at syd har 1087, men da burde han lagt tieren som et tydelig svakhetskast, for nord kan sett fra syds synsvinkel godt ha AKJx for eksempel. Da har vi (om syd har 10xx og nord AKJx) tre hjerterstikk med hjerter gjennom spilleførers dame-x-x senere.

Med tre eller flere små legger vi så tydelig svakhet som mulig.

Hvis nord tenker gjennom dette er det (med kun ett skjult kort mindre enn åtteren) en bra sjanse for at makkers hjerter 8 faktisk er styrkekast!

Du kan jo ta for hjerter konge og fortsatt skifte farge, for vest har ikke singel hjerter.

Dette var ikke noe vanskelig motspill for et par av Hoftaniska-Charlsen sitt kaliber. Førstnevnte spilte hjerter konge i andre stikk. Slik så hele spillet ut:

Idet Charlsen fulgte med hjerter 10 i andre stikk hadde han lagt styrke, lav-høy! Hoftaniska spilte en tredje runde hjerter stjålet av syd fulgt av ruter ess som var beten.

Om nord skifter farge går det bra om han spiller ruter i andre stikk. Syd vinner med esset og skifter tilbake til hjerter og de får fire stikk i rødfargene. Men ruterskift kan bli fatalt om syd ikke har ruter ess, og spesielt om han faktisk har kløver ess.

Husk at et mellomstort kort ikke behøver å være svakhetskast! Tenk alltid gjennom hva som mangler i fargen. Det kan godt hende du oppdager at det var annerledes enn du først tenkte. Det er viktig å være klar over dette, for ikke sjelden har vi fått utlevert kort som ikke er perfekte kort for signalsystemet vårt. Det kan være om bruker lavt som styrke og ønsker å legge styrke, men bare har mellomstore kort. Men det kan like gjerne være når vi har bare småkort, men likevel ønsker å legge styrke, men så bruker vi høyt som styrkekast (for eksempel på et ess i utspill mot fargekontrakt hvor vi har 3-2 dobbel og ønsker kongen og en til så vi kan stjele).

Siden syd har en kløverstopper går det kanskje bra i dette spillet å skifte til kløver i andre stikk, men spillefører har i så fall en sjanse. Han må vinne med kløver ess, ta kun to runder trumf og gjemme en honnør hos øst til senere. Så tas vests andre kløverhonnør. Hvis kløver sitter 3-2 tas forsvarets siste trumf ut, så alle kløverstikkene. Her sitter kløver 4-1, men en liten ekstra sjanse slår inn. Nord med singel kløver har nemlig ikke den siste trumfen! Spillefører kan da spille kløver til damen, trumfe en kløver og spille trumf til damen hos øst. Der ligger ett godspilt kløverstikk som gir avkast for en hjerter. Forsvaret får etter den utviklingen kun ett stikk i hjerter og ett i ruter i tillegg til hjerterstikket i starten. Hvis den andre kløveren blir trumfet etter to runder trumf vil du gå bet selv om du tar tre runder trumf, for kløveren kan ikke godspilles og hentes uten inntak til øst. Du vil i så fall tape ett stikk i ruter og tre i hjerter.

Ved det andre bordet spilte vest 3NT. Nord spilte ut stor hjerter. Nå er det to bet om nord skifter til ruter. Syd vinner med esset, og hjerter gjennom gjør at forsvaret får fem hjerterstikk pluss ruter ess. Nord fant imidlertid ikke det motspillet. Han dengte ned den andre store hjerteren i håp om damen dobbel hos vest, men da stod 3NT!