De er forskjellige metoder for motspill, ikke bare om man bruker lav/høy som styrke, eller om det er norske eller svenske fordelingskast som gjelder. Metodene vi her snakker om handler om hvor rigid man legger opp det hele. Noen liker å ha klare regler for hva signalene betyr, andre sverger til såkalt ad hoc defence, dvs. man prøver å bruke de signalene som passer til den enkelte motspillsituasjonen.

Det er klart at et ad-hoc opplegg har mye for seg i teorien. Det er imidlertid krevende, for begge spillerne i makkerparet må tolke situasjonene likt. Selv har jeg mest tro på et relativt enkelt og konsekvent opplegg med styrke/svakhet som hovedsignalet, deretter fordeling, men med noen klart definerte unntak. Hvis det «flyter» for mye kan det bli usikkerhet om det for eksempel forsøkes med Lavinthal og makker ikke oppfatter det slik. For å spille motspill etter «ad-hoc-metoden» må makkerparet være godt samspilt å ha gode avtaler på hva som skal til for at det normale signalet i en slik situasjon skal fravikes til fordel for det som kanskje er mer nyttig akkurat der. Selv vil jeg anbefale de fleste å ikke satse på det perfekte, men heller gjøre det enkelt og tydelig, så får man heller forsøke å bruke hodet og utnytte den informasjonen man har best mulig.

En viktig variant i motspill er etter min mening å avklare lengden i den fargen makker har spilt ut når vi med det samme, eller senere spiller den fargen tilbake (eller saker ett kort i den fargen). Det vanlige er å bruke norsk fordeling fra gjenværende. Det er noen unntak fra det også, spesielt hvis det spilles motspill mot grandkontrakt.

Her kommer et eksempel fra parfinalen hvor motspillet ved noen bord ble gjort unødvendig vanskelig. Men han som derfor måtte tenke for å finne riktig motspill burde ha greid det selv om makkeren ikke var hjelpsom.

Makker spiller altså ut ruter 2 (norsk fordeling), og spillefører legger damen fra blindemann (vest) som du stikker med esset. Hvilket kort spiller du tilbake?

«Regelen» for å spille tilbake i utspilt farge er altså norsk fra gjenværende, og det tilsier ruter 4 her. Men i dette tilfellet bør nok nord gjøre unntak og gjøre det enkelt med å spille ruter knekt i andre stikk. Og det er ikke bare for å gjøre det enkelt, det kan sitte slik at det er blokkering i ruter også. Husk makker har normalt fem ruter (norsk fordelingsutspill). Ved noen bord der fireren ble spilt tilbake gikk det galt, men det burde ikke gått galt likevel slik fargen så ut. Slik så hele spillet ut:

Det gikk altså ruter 2 ut til damen og esset fulgt av ruter 4 fra nord i andre stikk. Syd stakk med tieren, før han dengte ruter konge i disken. Da var fargen blokkert, for nord hadde igjen den høyeste ruteren i fjerde ruterrunde selv om han forsøkte med å legge knekten under kongen. Ruter 8 blokkerte. Forsvaret fikk kun tak i fire rutersikk der de enkelt burde tatt fem og en bet.

Selvsagt kunne/burde nord spilt ruter knekt i andre stikk, ikke minst for å gjøre det enkelt for makkeren. Ved å spille den minste kan det bli en reell blokkering også om spillefører for eksempel 10-9 og syd har kun fire veldig små rutere under kongen.

At nord nok burde avveket fra den «vanlige» utspillsregelen fratar ikke syd for skyld i dette spillet. Det var nemlig ingen blokkering i dette spillet. Syd skulle ikke spilt ruter konge i tredje stikk, men en liten ruter fra K-6-3 gjenværende. Da vinner nord med knekten og spiller sin fjerde ruter til syds konge før syd får tatt for den femte ruteren. Litt mer komplisert, kanskje, men hvorfor er det opplagt motspill fra syd om han tenker seg litt om?

Syd må tenke på hva spillefører gjorde i disse to ruterrundene. Han forlangte damen fra bordet i første stikk, og da nord stakk og spilte ruter 4 fulgte øst med nieren (noen fulgte motsatt i ruter, men det gjøre det nesten enda mer opplagt hvordan det sitter). Etter denne starten er det vel helt umulig at en spiller god nok til å spille parfinalen kan ha startet med ruter J-9-5? Med den kombinasjonen er det jo en sikker stopper simpelthen ved å legge lavt fra Q-7 i første stikk, og ingen spiller over et visst minimumsnivå ville funnet på å legge damen. Altså hadde ikke øst J-9-5 i ruter fra start, og hva hadde han da?

Han har enten to eller fire fra start. Hvis han har fire har han en stopper uansett, og med J-9-8-5 ville/burde han også lagt lavt fra bordet i første stikk. Altså er det omtrent 100% sikkert at øst hadde dobbelton ruter fra start, og da er det vel helt logisk at det bør spilles liten ruter i tredje stikk?

Spillet viser at metoder er en ting, å være hjelpsom mot makker i motspill en annen, men selv å bruke hodet og logikk er kanskje det aller viktigste.

Det er ikke alltid bridge er helt rettferdig. De tre parene som dyttet på ni stikk etter ruterutspill noterte altså -400 hvor de kunne fått +50, men å sitte mot 400 ga +7 til motspillerne! Og det etter en (to) megabrøler(e) i motspillet.

Slik var det fordi over halvparten av syd-spillerne ikke fant ruter ut. Hjerterutspill var populært. Da brøt syd med en annen "regel", spill ut fra "longest and strongest". De fulgte kanskje en annen "regel", major ut mot grand? Det er selvsagt klart at man ikke sikkert vite hva som er beste utspill, men med hjerter ut (og noen steder spar knekt) mot 3 grand ble det i dtte spillet tolv stikk og +490 til Ø/V.

Jeg føler litt med det ene Ø/V-paret som fant gullkontrakten 4 spar hvor det er elleve stikk, og de gjorde det enda bedre da de fikk tolv stikk. Å notere +480 ga imidlertid -1, ganske surt når man har funnet den beste utgangen (5 kløver står også) og fått ett stikk mer enn det engentlig er.

I Minor Alt Invitational III deltar tolv lag. De skal spille full Round Robin, dvs. en kamp (16 spill) mot hvert av de andre lagene før de fire beste spiller semifinale.

De er tre lag med norske spillere. Lag DE BOTTON har som vanlig med Thomas Charlsen og Thor Erik Hoftaniska. De ligger etter seks av elleve kamper på 3.plass.

På lag FREDIN spiller Terje Aa og Allan Livgård. De ligger på 5.plass så langt.

Det er svært jevnt mellom 2.plass og 9.plass. På omtrent middels og 8.plass så langt ligger lag GILLIS som foruten Simon Gillis har med norske Boye Brogeland, Christian Bakke, Øyvind Saur, Geir Brekka, Espen Erichsen og Erik Sælensminde.

Alt om denne turneringen finner du her.

I runde 6 så det ut som om Lag GILLIS skulle gå seg på et stygt tap mot lag DONNER (med flere svenske spillere) da de lå under med 16-46 idet kun fem spill gjenstod å spille. Så sa det imidlertid pang flere ganger, og det «norske» laget vant mot slutten 35 IMP mot 0 til DONNER.

De to første gevinstspillene var spesielle.

Per-Ola Cullin satt vest som fiver mot Bakke (nord) og Brogeland. N/S var i sonen. Hva ville du åpnet med i gunstig sone?

Soneforholdene tilsier jo sperremelding, men jeg ble likevel overrasket over at Cullin åpnet med 2 hjerter. Jeg kjenner ikke deres system og avtaler, men synes den hånden er helt uegnet for 2 hjerter. To ess er normalt ikke en sperrehånd, og firekorts spar ved siden av hjerteren er heller ikke ideelt. Dette er en 1 hjerteråpning slik jeg (og mange andre) ser det.

Over 2 hjerter syntes Bakke han var litt for sterk for kun en innmelding, og doblet. Da øst støttet til 3 hjerter fikk Brogeland sagt 4 ruter frivillig. Bakke sleminviterte med 4 hjerter, og da øst stampet i 5 hjerter doblet Boye. Men Bakke trodde på slem og sa 6 ruter.

Spillet var en formalitet da vest ikke fant kløver ut som beter slemmen. Sparfargen ble godspilt og det ble raskt +1370 til notering.

Ved det andre bordet åpnet Sælensminde med 1 hjerter. Der syntes nord innmelding 1 spar var best, men det fungerte dårligere da syd ikke meldte noe etter høyning til 2 hjerter fra Gillis (øst). Han burde nok sagt 3 ruter?

Sælensminde løftet til 3 hjerter, og nord sa 3 spar. Den burde nok syd ha løftet til 4 spar, men da han sa pass ble det delkontrakt hvor det altså ble meldt og vunnet slem ved det andre bordet!

I 3 spar fikk nord tolv stikk, og med kun 230-ut for GILLIS ved det bordet der ga spillet hele 15 IMP.

Neste spill ble enda mer dramatisk ved Brogeland-Bakke sitt bord. Per-Ola Cullin (vest) satt med dette:

I meldingene fikk vest vite at nord hadde en sterk åpning og lang, god sparfarge. Syd hadde svart 1 grand, og via noen konvensjonelle meldinger fortalt om kløverfarge før han løftet 3 spar til 4 spar. Hva tror du om dette? Det blir antagelig bet i 4 spar. Du har tross alt seks (!) trumf imot og ett ess. Hvis det dobles kommer nok kløver ut også, og det ser lovende ut å kunne spille tilbake den rødfargen som ser mest lovende ut. Cullin tenkte nok omtrent slik og doblet.

Han hadde helt rett i at 4 spar går bet, men det var feil å doble likevel. For nå sa Brogeland 4 grand! Øst doblet den, og Cullin skulle spille ut.

Hva ville du spilt ut?

Han valgte å spille ut sin minste hjerter. Slik så hele spillet ut:

4 spar går normalt bet selv om det er en helt grei kontrakt, bare ikke når det sitter så grufullt.

Det er bet i 4 grand også om vest spiller ut liten ruter til øst konge, så ruter knekt tilbake slik at forsvaret får fire ruterstikk.

Men mot syds 4 grand doblet kom altså hjerter ut. Brogeland stakk umiddelbart med hjerter ess. Tar han hjerterfinessen kan det bli to bet om de tar fire ruterstikk som de alså kan gjøre om øst spiller kongen fulgt av knekten, eller spiller ruter knekt.

Boye leste sitsen perfekt, for hva kunne vest ha doblet med? Det måtte nesten være renons i kløver.

Merk at spillefører har fått slått vekk hjerter ess, og derfor er det kun ett inntak til nord nå. Hvis sparen sitter 6-0 må han ha fire kløverstikk for å få ti stikk, og da må det tas to kløverfinesser, først en dyp en med liten til nieren!

I andre stikk spilte Boye med stø hånd liten kløver til nieren! Så tok han de fem sparstikkene, og nok en kløverfinesse ga fire stikk i den fargen og ti stikk totalt. 4 grand doblet med ti stikk ga den uvanlig scoren +810.

Ved det andre bordet hadde de funnet 3 grand som står siden forsvaret ikke kan få mer enn fire ruterstikk. Likevel var spillet verd 5 IMP for lag GILLIS som med en liten seier i kampen fortsatt henger med i turneringen.

Vanlig kontrakt var 4 spar med disse kortene, og der bør det bli bet, men noen få N/S-par fikk ti stikk.

Lag FREDIN tapte spillet da de gikk bet i 4 spar mens det ble spilt 3 grand ved det andre bordet.

I DE BOTTON sin kamp vant Hoftaniska-Charlsen 3 IMP da de gikk en bet i 4 spar (-100) da lagkameratene hadde doblet 4 spar (ingen flukt til 4 grand der!), og de fikk inn +200.