For de norske veteranene ble det 2.plass i Nordisk, men kun 0,42 VP bak vinnerlaget Sverige. På det norske laget spilte Lars Eide-Odd Frydenberg, Arve Farstad-Jan Mikkelsen og Sverre Johnsen-Aasmund Stokkeland.
Når det er så liten margin kan selvsagt de som blir nr. 2 finne en haug med spill hvor noen få IMP kunne vært hentet og gitt seier i turneringen. Det er jo sånn at de som var litt foran til slutt også har mange spill de kunne fått fatt i litt mer, men det blir de som kom uheldig ut i racet som i dagene etterpå vil ergre seg over en del spill, ofte spill helt mot slutten.
Vi bridgejournalister har en tendens til å fokusere på akkurat sånne ting, sensasjonshunger, "Spillet som (liksom) avgjorde", selv om det egentlig er bare tull og urettferdig mot den som kunne hentet de nødvendige impene mot slutten. Mye skjedde tidligere. Det ble tross alt spill 120 spill i turneringen.
Idet jeg gikk inn å ser på den rikholdige informasjonen på RealBridge med tanke på å se om det var et sånt spill mot slutten, så lyser turneringens aller siste spillet mot meg.
Ved begge bord åpnet vest med 2 spar. Den danske øst passet, og vest fikk spille delkontrakten. Der ble det åtte stikk, Danmark +110.
De norske øst høynet til 3 spar som jeg synes ser ganske normalt ut. Med så mange HP går det dog an å tenke seg at man får spille 2 spar som selvsagt er gunstig hvis det er bare åtte stikk. og om de konkurrerer melde 3 spar over dem. Kan de ha utgang? Ja, det er mulig, og i så fall er å melde 3 spar med en gang for å sette press på dem det beste. Men det er kanskje ikke så sannsynlig at de har utgang her? Likevel, å si 3 spar er en helt grei melding med tre-korts trumf, slik jeg ser det.
Men nå måtte vest vinne ni stikk om det ikke skal bli et lite tapspill. Det ser ut til å måtte bli to en kløvertaper, hjertertapere og to rutertapere slik det sitter.
Nord spilte ut hjerter ess og fortsatte fargen etter styrkekast fra syd. Kongen vant andre stikk. En kløver bli spilt fra øst nå, og det var bra spilt for det skulle vise seg å gi spillefører en sjanse til å vinne ni stikk. Nord stakk seg inn med nieren og skiftet til ruter. Det ga spillefører en ekstra sjanse i tillegg til den som hele tiden er der sett fra hans synspunkt, ruterfinessen. For om nord nå har spilt unna ruter knekt vil å spille liten fra øst presse syd til å gå opp med kongen. I så fall blir det kun en rutertaper og ni stikk i kontrakten. Hvis ikke nord har ruter knekt kan at han har ruter konge være siste sjanse. Med åpne kort ser vi at det ikke går bra. Og da spillefører la liten ruter vant syd med ruter knekt, tok hjerterstikket sitt og spilte kløver. Forsvaret hadde fått fire stikk, og syd måtte få betestikket for ruter konge senere.
Hvis spillefører hadde lest sitsen perfekt kunne han vunnet ni stikk.
Det startet altså med to runder, hjerter, så inne på hjerter konge kløver som nord stakk og spilte ruter. Nå kan spillefører gå opp med esset, stjele en kløver, spille trumf til østs tier, stjele en kløver til og spille trumf til damen. Siden trumfen sitter 2-2 blir det igjen trumf hos øst, og den siste kløveren kan etter alt dette trumfes hos vest uten at vest blir fri for trumf. Dette blir sluttposisjonen:
Nå frir spillefører seg med hjerter. Syd kommer inn og må gi spillefører ruterfavør, eller spille hjerter som gir stjeling på den ene siden og avkast av en ruter fra den andre. Følgelig blir det kun en rutertaper, ni stikk, og Norge +140.
Hva ville det i så fall utgjort?
Slik det altså gikk, +110 og +50 til Danmark tapte Norge 5 IMP på spillet. Hvis den norske spillefører hadde vunnet 3 spar ville det blitt 1 IMP til Norge. I VP ville det i denne kampen utgjort 1,7 VP mer til Norge, mer enn nok til å vinne Nordisk Mesterskap.
