Av og til når man spiller lagkamp og et spill har gått helt galt ved begge bord sier man slikt som: «Ja-ja, like greit at når det gikk galt så gikk det galt for begge parene». Det er sant nok, men går det riktig galt ved begge bordene kan det bli så mange IMP at det blir like dyrt som to store tapsspill.

Det norske laget i U-21 spilte godt i Ungdoms EM. Som nevnt i forrige innlegg her i bloggen kvallet de til VM med 7.plass i mesterskapet som ble avsluttet tirsdag. Derfor føles det ikke helt riktig å dra frem et av de største svingspillene i EM, fra en av U-21 lagets kamper, og det spillet gikk ikke i norsk favør.

Unnskyld, men det må frem det og selv om vi liker helst å skrive om norske gladspill. Men for å utvikle seg videre bør spillerne også ta seg tid til å se på spill som gikk galt.

Noen ganger er det tilfeldigheter som avgjør store svingspill, og det kan kanskje ha mest flaks og uflaks å gjøre. Det blir store marginer i poeng, men små marginer i det man gjør, og det føles ikke alltid som om man gjorde noe veldig galt. Samtidig som man skal glede seg over suksesser er det å skyve fiaskoer under teppet galt, for man lærer kanskje mer av å se på ting som kanskje kunne vært gjort bedre en det som ble gladspill. Litt tvilsomme aksjoner av flere av lagets spillere kan føre til grusomme resultat. Man må etter stygge tapsspill tørre å spørre: Kanskje kunne noen annet kunne vært gjort?

I kampen mot Danmark ble det skikkelig tut og kjør. Det har nok litt med kortene å gjøre, men ville kort forteller kanskje ikke alt. Ved det ene bordet ble det i fire av tolv spill spilt doblede kontrakter som føk hjem, to av dem med overstikk! Dessverre gikk tre av disse «postnummer-scorene» i dansk favør. Her er det mest kostbare, og du får først kun syd sine kort. Ikke se på det fullstendige diagrammet før du har tatt stilling til de ekle problemene syd måtte løse.

Giver nord, N/S i sonen

Den norske syd så makkeren åpne med 1 kløver før øst spratt innpå med 4 spar. Syd føler seg litt robbet, for med denne fine fordelingshånden er det mulig det er N/S som har kortene. Men det er kun 6 HP. Kan eller bør han melde noe nå?

Noen vil sikkert hevde at pass er korrekt, men det behøver det selvsagt ikke være. Og det var på en måte best å melde hvis en ser på hva som er maks score på spillet (se nedenunder, om litt).

Noen meldte kun 3 spar som øst og da kunne syd strekke seg til enn negativ dobling, men noen passet med syds kort over 3 spar også. Der syd fikk 4 spar i fjeset, passet de fleste med syds kort.

Den norske syd sa 4NT – to steder å spille. Da gikk det 5 spar fra vest og pass, pass tilbake til syd. Hva nå?

Syd var fortsatt ikke utmeldt og doblet. Nord sa 5NT - velg en kontrakt på seks-trinnet - og syd sa 6 ruter før vest meldte 6 spar! Fart og spenning må man ha lov å si. Da det kom tilbake til syd doblet han før det endelig gikk pass rundt.

Hva bør syd spille ut?

Ruter ess, eller singel kløver er vel alternativene. Det er en slags leveregel som sier «ikke spill ut singelton mot slem hvis du har ett ess selv». Det er dog mot «vanlige» slemmer hvor motparten helt sikkert har gode kort, for da har veldig sjelden makker esset i din singelfarge siden du har ett ess selv. Men dette er ikke en sånn vanlig slem, makker har jo åpnet! I dette spillet er det nesten litt usikkert hvem som egentlig stamper, men det ser vel ut som det er motparten som har gjort det.

Det ble til at syd spilte ut sin single kløver, men da fikk han et sjokk i det blindemann kom ned:

Spillet i 6 spar var etter kløver 2 i utspill over på sekunder, spillefører kunne tatt fjorten (!) stikk totalt etter å ha tatt ut trumfen. Ett doblet overstikk ga den uvanlige scoren +1310 til Danmark. Nitrist siden N/S har fire stikk i rødfargene å hente og kunne tatt tre doblede bet.

Hva som er rett og galt i meldingene avhenger ikke bare av det teoretiske, men hva som skjer videre i spillet.

Det var på et vis rett å være med over den direkte sperremeldingen 4 spar, for i teorien er det en bet i 4 spar, mens 5 ruter og 5 hjerter står N/S. Den mest vanlige scoren var imidlertid +510 til Ø/V, tretten stikk i 4 spar etter kløver ut, i et spill hvor N/S altså kan ta fire motspillsstikk.

Og det var rett å melde over 5 spar og, forutsatt at man ikke finner utspillet mot den kontrakten. Men å melde slem N/S er feil i teorien siden 5 spar er to bet og 6 ruter/hjerter en bet. Så ble det noen sekunder plutselig rett å melde 6 ruter, for N/S fikk på en måte motparten dit de ville da Ø/V gikk i 6 spar. Men det utviklet det seg til et skikkelig katastrofespill når utspillet ikke ble funnet mot 6 spar.

Var kløverutspillet feil?

Det er sjelden riktig å kritisere singeltonutspill, spesielt i den "fargen" makker åpnet med. Men med fasit i hånd er det lett å si at syd burde spilt ut ruter ess. Det er vel noe fornuft i å påstå det også? For ofte står jo det esset, og da har syd mulighet for å finne beste fortsettelse. Det er imidlertid ikke sikkert ruter ess gir stikk, og det må være lov å si at det var litt uflaks at spillet så akkurat sånn ut?

I dette tilfellet ville N/S etter ruter ess i utspill raskt tatt de fire stikkene i rødfargene, +800 til Norge. Utspillet svingte 2110 poeng!

Så over til det andre bordet.

Den norske øst innpå med 3 spar. Det kan neppe kritiseres å hoppe kun til 3 spar i stedet for 4. Det har litt med stil å gjøre. Men hvis man i gunstig sone sperrer veldig aggressivt og ganske ofte smeller til med 3 spar selv med kun sekskorts farge, har det noe for seg å si 4 spar med dette så det ikke blir for stort sprang mellom de hendene man kan ha for en sperremelding på tre-trinnet i gunstig.

Der øst for Norge hoppet til 3 spar doblet den danske syd negativt (take out). Vest høynet til 4 spar, og etter pass-pass doblet Danmarks syd nok en gang. Nord tok ut i 5 hjerter. Etter pass, og pass valgte vest å doble.

Det kan godt være bet i 5 hjerter av og til, men dobling er nok ikke korrekt her. Vest kan ikke regne med noe særlig fra makkeren i rødfargene, og det er høyst usikkert om det er noe å hente i spar. Da er motspillverdiene deres primært i kløver, og der har vest syv-korts farge, så hvor mange kløverstikk han kan få, eller om han får kløverstikk i det hele tatt er usikkert. Hvis det er bet her vil det neppe bli mer enn en bet.

Etter østs sperremelding og vests høyning som presset N/S til fem-trinnet har normalt Ø/V gjort nok. Heller enn å doble kunne de vurdert å stampe i 5 spar, men det blir det vest som bør ta stilling til. Øst skal normalt ha gjort seg ferdig med sin jobb idet han sperremeldte på det trinnet han syntes var riktig. Slik det var får det norske paret et dårlig spill også om de passer ut 5 hjerter.

Danskenes 5 hjerter doblet stod i røyk og damp. For sikkerhet skyld ble det ett doblet overstikk etter at øst spilte ut spar ess og skiftet til ruter. Idet knekten kom på fra vest i første stikk tok øst det som høyt kort, Lavitnhal for høyeste rangerte farge - ruter. Spar knekt så unektelig ut som et "høyt" kort, men det var altså den laveste sparen vest hadde. Akkurat dette er et eksempel på litt feil bruk av, eller litt rigid tenking om Lavtinthal. Slike signaler er ikke alltid enkle å lese, et tilsynelatende lite kort kan være makkerens høyeste, og et kort som ser stort kort kan være det laveste han har! Tipset mitt er å se på hele motspillet først på en logisk måte, så hvis man fortsatt ikke er sikker på hva som bør gjøres vurdere om makkerens signal er tydelig. Signaler kan være viktige, men ikke la dem styre motspillet helt og overstyre sunn logikk. Og i dette motspillet bør øst tenke at ruterstikk kan ikke forsvinne noen steder, hvis Ø/V har ruterstikk. Så kløverskift er logisk. Vel, det var altså "kun" om overstikk, eller ikke... 

Danmarks 5 hjerter doblet med tolv stikk ga +850 og med dobbelscoren +2160 for doblet utgang en vei med overstikk og doblet slem den andre veien med overstikk innkasserte de hele 20 IMP for dette spillet.

Her er et par marginale slemmer fra en bridgefestival i Coffs Harbour, Australia i forrige uke.

For få nøkkelkort?

Når man spør etter nøkkelkort (Key Cards) er teorien slik at hvis det mangler to nøkkelkort bør det stoppes i utgang. To nøkkelkort kan være to ess, og da tar de normalt beten med to stikk. Det kan dog også slik at det mangler ett ess og trumf konge, og i så fall kan slem stå ved hjelp av en trumffinesse hvis man har godt nok trumf utenom kongen. Men det er kun en 50% sjanse, i beste fall. 

Hvis det mangler ett nøkkelkort og man heller ikke har trumf dame bør det som regel også stoppes i utgang, fordi sjansen for at det tapes to stikk er stor. Trumffargen uten damen må løses for en taper. Det hjelper dog å mange trumf til sammen, det gir større sjanse for å unngå taper.

I noen situasjoner kan man likevel se at slem er nært innpå bra nok, og i praksis faktisk har stor nok sjanse selv om det mangler både ett nøkkelkort og trumf dame.

Idet vest får vite at makkeren har trekorts hjerter og 18-19 poeng blir han sleminteressert. Hvis vest spør etter nøkkelkort får han vite de mangler ett nøkkelkort og at øst ikke har trumf dame. Likevel er slem sannsnligvis brukbar sett fra vest sitt ståsted. Hvis østs har de to minoressene har han tre små trumf, eller knekten tredje. Er det tre små hjertere må fargen sitte 2-2 som er litt for liten sjanse (40%), men det er i aller verste fall. Har øst knekten tredje i hjerter er det en bra slem, kun avhengig av å unngå to hjertertapere. Hvis det er kongen i hjerter som er østs nøkkelkort som du ser det var i Coffs Harbour. mangler de ruter ess. Kongen tredje i trumf mot A-10-9 sjette gir en bra mulighet for ingen taper i fargen, men i tillegg kommer at det ikke er sikkert de finner ruterutspillet, og da kan vests ene ruter blir kastet i full fart på østs spar. 

La oss si du spiller 6 hjerter som vest og nord spiller ut ruter ess før han skifter til spar. Hvordan vil du spille trumfen?

Først legges ned en honnør, og om verken knekten eller damen kommer på må det sitte 2-2. Men hvis han bak den andre honnøren din følger med knekten eller damen oppstår en muilighet for å ta finesse, de kan ha for eksempel damen tredje mot knekten singel.

For vårt motstanderlag måtte trumfen løses i 6 hjerter etter at nord spilte ut ruter ess. Spillefører (vest) la ned hjerter ess og syd fulgte med knekten. Dette er en såkalt restricted choice situasjon, og i følge den teorien er beste sjanse å ta finessen nå. Spillefører gjorde det, etter hjerter ess, knekt fra syd, fikk tieren seile. Men det var uheldig og han gikk en bet da hele spillet så slik ut:

Makker og jeg var heldige og fikk kontrakten på østs hånd. Da spilte syd ut sin single kløver. Nå var det kun 4-0 som kunne gitt et problem, men slik det satt ble det tretten stikk på sekunder siden vests ene ruter kunne kastes på spar konge. Dette litt heldige (må det innrømmes) spillet ga hele 17 IMP. 

For mye Møllers tran?

Oppmuntret av den 6 hjerteren var vi nok litt for optimistiske i dette spillet som kom like etterpå:

Kontrakten ble 6 spar spilt av øst. Det er for hardt, men det er muligheter.

Syd spilte ut en liten hjerter som gikk til esset hos nord, så kom mer hjerter til damen. Utspillet ga på en måte litt hjelp (to hjerterstikk), men det var fortsatt langt frem. 

Det er to finesser som kan tas. Men å ta en vellykket kløverfinesse hjelper ikke så mye. Hvis kløver til damen gir stikk kan eventuelt to kløvere trumfes og den femte kløveren kanskje bli godstpilt (4-3 i kløver), men likevel vil det bli igjen to rutere hos øst. Så å ta ruterfinesse er bedre da det i så fall kan kastes en ruter hos øst, og ruter kan trumfes før trumfen tas ut. 

Etter å ha vunnet med hjerrter dame i andre stikk spilles spar til damen og ruter knekt. Vest dekker og esset vinner stikket. Så ruter tilbake til damen og hjerter konge med avkast av vests siste ruter. Så spilles ruter. I det stikket kaster syd en kløver. Altså blir ikke ruterkvisten godspilt ved hjelp av en stjeling (2-4 sits i ruter).

Kanskje kan den fjerde ruteren også trumfes?

Men da må det stjeles kløver to ganger hos øst for å komme seg over først for å stjele den siste ruteren, så komme seg over til slutt for å ta ut trumfen. Da blir det en stor sjanse for at det blir stjålet over siste gangen. spesielt siden syd nå begynte å kvitte seg med kløver idet ruter ble trumfet hos vest. Så etter denne utviklingen er det antagelig bedre å spille trumf og ta ut trumfen. Kløverfinessen kan jo gå og gi parkering for den siste ruteren, og det er en annen mulighet også. Hvis nord har kløver konge vil han bli skviset, for han må jo holde sin siste ruter. Men du må gjette hvem som har kløver konge. Sluttposisjonen blir slik:

Dette er nords kort mot slutten, men du vet ikke hvilke kort de to kløverne er. Spillefører vet nord har en ruter.

På den siste trumfen må nord ned på to kort. Hvis han kaster ruteren står jo ruter 7, så han må kaste en kløver. Hvis den ene kløveren han da har igjen er kongen må det spilles kløver til esset så faller kongen. Men hvis nord ikke har kongen må det tas finesse. Nesten ren gjetting, men man får i face-to-face bridge ofte en følelse av hvordan det ligger an hvis ikke nord er en så god spiller at han tidlig ser hva som kommer til å skje og blanker kongen uten å blunke. Å spille på "table-feeling" gjøres riktignok på eget ansvar.

Vår motstander virket nokså uinteressert og så ikke ut som en mann som var i ferd med å bli skviset, så kløverfinesen ble tatt i tolvte stikk. Slik satt det:

En våken spiller på nords plass skjønner som sagt hva som er på gang om han har kløver konge og blanker den i riktig tempo så han ikke så lett kan avslører. Med det nord akutelt satt med bør han idet han skal ned på to kort (han har da ruter 10 og kløver kn-9) kaste kløver knekt. Da kan spillefører fort bli fristet til å spille skvisen og tro at nords siste kløver er kongen singel, ikke nieren. Men i dette tilfellet blir å spille på skvisen lang nese... 

Det er korrekt at man ikke skal fokusere for mye på overstikk og slikt i lagkamp. Et lite, ekstra stikk teller relativt sett lite i den turneringsformen. Det er i parturnering at forskjellen på for eksempel +660 og +690 kan være dramtisk stor. I lagkamp utgjør det kun 1 IMP. 

At overstikkene aldri betyr noe er imidlertid feil. Ekstra overstikk gir IMP det og, og å ta med seg den andre beten når motparten allerede har gått bet og du er ganske fornøyd gir som regel også ekstra IMP. Men å bruke for mye energi på sånt når det spilles IMP er ikke så lurt, det er bedre å fokusere mest på de store spillene, utganger og slemmer. 

Hvis en lagkamp er jevnspilt kan det imidlertid være slik at en rekke spill hvor ett ekstra stikk var mulig kunne avgjort kampen. I SPINGOLD-finalen forleden vant lag ZIMMERMANN mot lag STREET, og seiersmarginen var kun 1 IMP etter at kampen ble avsluttet med syv uavgjorte spill!

De som taper sånne kamper klarer ikke la være å se på spillene hvor det ene IMP'et eller kanskje to-tre IMP forsvant i spill som da de forekom virket uinteressante.

Det spillet vi tar med i dag er et spill som ville vært uhyre viktig i parturnering, og akkurat i den nevnte lagfinalen fikk det også betydning.

Begge lag var i 3NT. For lag ZIMMERMANN spilte øst utgangen, mens lag STREET fikk kontrakten på vests hånd.

Der øst spilte kontrakten valgte syd å spille ut spar. Da la spillefører liten fra vest og kongen vant stikket. Tilbake kom hjerter konge som ble stukket med det samme. Siden kløverfargen satt så snilt stod resten, 12 stikk og +690 til lag ZIMMERMANN.

Der vest spilte kontrakten kom hjerter konge i utspill. Det er egentlig ikke noe poeng å lasjere, for å bryte forbindelsen som jo er poenget med å lasjere hvis du må slippe dem inn vil fungere kun om hjerteren sitter 7-2. Dessuten ser det for spillefører ut som om en vellykket sparfinesse må til for å få ni stikk - spillefører vet jo enda ikke at kløveren er så medgjørlig - og om sparfinessen tas vil jo nord komme inn om han har kongen. Og han har neppe dobbel hjerter.

Så spillefører stakk med det samme. Det var 1+1+4+2= 8 sikre stikk. Sparfinessen kan det imidlertid ventes litt med, for kløveren kan jo gi uttelling. Og det gjorde den.

Spillefører stakk altså med hjertere ess og spilte kløver til honnør fra syd og kongen hos vest. Så ruter til bordet og mer kløver. Da den andre honnøren kom fra syd hadde spillefører elleve enkle stikk, og en farlig sparfinesse behøvdes ikke. Han tok stikkene sine, elleve enkle, men han kunne fått tolv stikk. Idet alle kløverstikkene og ruterstikkene er tatt ser det slik ut:

Nord er moden for innspill i hjerter, men det er ikke helt sikkert spill å gjøre det. På det siste stikket, idet de skulle ned på tre kort kastet nord hjerter 10. Han hadde underveis også kastet en spar. Det er klart at en lur spiller på nords plass kan ha blanket spar konge, og så sitter han igjen med Q-7 i hjerter i stedet for singel dame. I så fall må spar konge toppes ut for å få tolv stikk. 

Men hvis sitsen i sluttposisjonen leses korrekt spilles hjerter til nords dame som blir det eneste stikket forsvaret får. Nord må avslutte med spar unna kongen til vests A-Q, tolv stikk og uavgjort spill.

Siden spillefører tok "kun" de elleve sikre og noterte +660 tapte lag STREET 1 IMP på spillet. Akkurat det ene IMP'et tapte de kampen med og...

I neste innlegg her i bloggen skal du får se et mer typisk lagkampspill fra SPINGOLD-finalen, med vanskelige avgjørelser på høyt meldetrinn hvor haugevis med IMP stod på spill.