CAMROSE er en tradisjonsrik lagturnering hvor England, Irland, Nord-Irland, Wales og Skottland deltar. I tillegg får arrangøren med ett lag ekstra, så denne gangen var det Irland hvor turneringen ble spilt som hadde med to lag.
England har vunnet de fleste gangene i de 79 årene turneringen har blitt arrangert. Årets mesterskap er akkurat ferdig. England vant i år også. På Englands lag spilte tre spillere som vi alltid velger å kalle nordmenn når de gjør det bra (og det gjør de ofte): Thor Erik Hoftaniska, Espen Erichsen og Arthur Malinowski.
Alle tre er bosatt i England, men de er velkjente bridgeskikkelser i Norge. På årets vinnerlag spilte også Janet De Botton, David Bakshi og Tom Townsend.
Englands vinnerlag, fv. Hoftaniska, De Botton, Bakshi, Malinowski, Townsend, Erichsen og NPS Peter Hasenson
Hoftaniska (kanskje bedre kjent som Hoffa) spilte med Espen Erichsen, en ny kombinasjon. En prat med Hoffa ga meg dette interessante spillet. Jeg synes det gjorde det bra her, men som så ofte før når en spør gode spillere om spill etter at de har vunnet forteller de noe interessant hvor det ble tapsspill.
Vest var giver, Ø/V i sonen og kortene så slik ut:
Meldingene gikk slik:
Hoffa var enig med meg at i denne situasjonen (over nords 1NT andre gangen) ville det vært gunstig å ha til rådighet meldingen 3 spar som «suit set», dvs. den meldingen fastsetter trumfen og er sleminvitt. Derfra blir alt fra nord cuebid, spar er alltid trumffargen, og 3NT fra nord vil være avslag med dårlig hånd/få kontroller.
Men denne varianten hadde de ikke avtalt. Så syds 2 ruter var utgangskrav (XY), og 3 ruter var naturlig melding og viste 2-2-4-5, eller noen ganger 1-3-4-5 hvis hånden innebar et gjenmeldingsproblem som det absolutt var denne gangen. Da nord sa 3NT over syds 3 spar som viste minst sekskorts farge var det ikke lett å vite hva som er riktig med syds kort. Det kan stå slem, men det kan også være to hjertertapere fra start.
Syd sa 4 hjerter, en intelligent melding som logisk må bety en sterk sleminvitt med spar som trumf. Syd kan jo ikke ha hjerterfarge, da ville han meldt den over nords 3 ruter. Nord var med på notene med en kontrollmelding, og med andre kort ville han sagt 4 spar – avslag. De endte i 6 spar.
Glimrende, ikke sant?
Ja, dette var god bridge. Kløver konge gardert, mer enn nok med stikk. Men det var ikke helt optimalt slik kortene satt i mot. For sekunder senere var 6 spar gått en bet.
Vest fant kløver ess i utspill og spilte nok en kløver som øst kunne stjele. Trist, for med et hvilket som annet utspill er det tretten stikk fra taket, og kløver konge er jo som sagt beskyttet om det da ikke sitter 5-1 i den fargen. Surt.
Å spille 6NT med syd som spillefører er det optimale, men nokså umulig å finne frem til i praksis?
Alle de andre parene unntatt ett par var i kun i utgang med spar som trumf, og alle vant tretten stikk. England spilte mot Skottland som var et av lagene med +510 til N/S, 11 IMP til skottene.
Kun superveteranene Rees-Salisbury (Salisbury har spilt 45 av de 79 Camrose-turneringene!) fra Wales fant det som var godt nok denne gangen, 6NT spilt av nord! Øst hadde jo ingen grunn til å spille ut sin singelton mot grandkontrakt, det var tross alt nords farge. Etter hjerter dame i utspill ble det tretten stikk på sekunder, N/S +1020.
