Den overskriften har vi vel alle sett før. Og i omtalen av en et spill fra Round of 16 i Winter Games i Praha passer en sånn beskrivelse av spillet godt – nok en gang...

Du kan prøve deg selv som motspiller med nords kort:

   NORD

                                      BLINDEMANN

Medingene har gått slik, med Geir Helgemo som vest og hans nye landslagsmakker (EM 2026) Nicolai Heiberg-Evenstad som øst:

Herfra kan du ta over med nords kort. Vest har tydeligvis verdier nok til å melde utgang direkte over høyningen til 2 spar, og du spiller ut kløver konge som du får for. Syd følger med en litt ubestemmlig kløver. Hva makkerens påkast bør bety i en slik situasjon er et avtalespørsmål. Fordeling? Lavinthal? Er det fortsatt styrke - svakhet? Det kan jo være slik at syd ønsker fortsettelse fordi han har dobbelton og trumfesset, eller kanskje han ikke har noe å hjelpe til med i de to andre fargene og ikke kan se at et skift til noen av fargene er gunstig med sine kort. Vel, uansett må du spille noe i andre stikk. Hjerterskift? Ruterskift? Ingen av delene er veldig fristende siden du vet at spillefører maks har trumfesset og kanskje knekten (4-5 poeng) og ingen poeng i kløver. Derfor må han ha noen verdier i rødfargene, og skift til en rødfarge kan godt bli enda en favør. Og den kløverkappen med A-J vil spillefører få tatt uansett, ikke sant? Nord tenkte kanskje omtrent sånn og fortsatte med kløver. For en ting er vel sikkert, singel kløver har i alle fall ikke Geir? Men ingenting er sikkert når du spiller motspill og Geir Helgemo er spillefører:

Nord fikk seg et sjokk etter å ha spilt mer kløver i andre stikk. Det mest utenkelige var sannheten, Geir hadde i sparkontrakt lasjert den utspilte kløverkongen med singelton kløver på hånden! Da nord spilte kløver i andre stikk ble knekten lagt, og en hjerter forsvant fra hånden. Etter et par trumfrunder ga kløver ess avkast for den andre hjerteren, og deretter fikk N/S kun to ruterstikk: Ø/V +620.

Ved det andre bordet noterte Malinowski-Erichsen +100 for en bet i 4 spar, 12 IMP inn.

Ganske spesielt, i en utgang hvor det fra start var to topptapere i rødfargene ble det i stedet ingen hjertertaper, to rutertapere og en kløvertaper(!).

Spillet ble spilt på seksten bord, og ved ett av dem fikk N/S spille 3 hjerter med ni stikk. Ved tretten bord var kontrakten 4 spar. Tolv steder ble det -100 eller -200 (4 spar doblet med en bet) i utgangen. Det var tre scorer på Ø/V. To av dem mislykkede stampemeldinger av N/S (-300 og -500), og så altså, en helt enslig topp med Ø/V +620 for hjemgang i 4 spar. Hvem som var spillefører er vel ingen overraskelse – Geir Helgemo.

PS. Det nevnte landslagsuttaket hvor unge Heiberg-Evenstad (18) er tatt ut som Helgemo sin makker gjelder EM for nasjonslag 2026 som skal spilles i Latvia i månedsskiftet juni-juli. Laget vil foruten de to nevnte bestå av disse to parene: Boye Brogeland - Christian Bakke, og Tor Eivind Grude - Erik Berg. Fire av lagets spillere  (Grude, Helgemo, Brogeland og Bakke ) var med da Norge vant forrige EM i Herning (2024). Mer om dette landslagsuttaket kan du lese her. 

På Dampen i Oslo ble det arrangert VÅRTURNERING på lørdag. Det deltok 30 par, og til topps gikk Grete Olsen - Else Grandal (TopBridge BC/Spiren BK). Hele resultatlisten og alle 40 spillene som ble spilt finner du her. 

Vi tar met et spill fra den turneringen, og det illusterer godt hvordan veldig små marginer kan avgjøre stor forskjell i score i parturnering. I dette spillet ble det meldt utgang ved samtlige bord. Ingen gikk bet, men det ble elendig spill for noen, gladspill for andre. Dette spillet ville gått raskt i glemmeboken om det hadde dreid seg om lagkamp.

La oss si du etter å ha åpnet med 2NT blir spillende 3NT som øst. Du får spar 5 i utspill fra syd. Nord legger åtteren, og du vinner første stikk med spar knekt. Hva nå?

Spørsmålet er hvor høyt det bør satses. For spar K-2 er neppe noen stopper lenger siden syd helt sikkert har esset, og trolig damen også. Nord ville stukket opp med esset og spilt mer spar om han hadde hatt esset. Så hvis du angriper ruteren og nord kommer inn, vil spar gjennom være nitrist. 

Det er ni sikre stikk (1+3+1+4=9). Ved flere bord der spar kom ut mot 3NT tok spilleførerne de ni stikkene før de spilte ruter ess og mer ruter i håp om ett eller kanskje to overstikk hvis ruter konge var plassert hos syd. Og syd satt med ruter konge, så det ble ett overstikk til spillefører til slutt. Men var det godt nok? Slik så hele spillet ut:

De som etter sparutspill tok sine ni stikk med det samme fikk altså til slutt det tiende stikket for spar konge, eller for ruter dame etter ruter ess og en ruter til mot slutten. Men det ble ikke mer, for syd hadde fått godspilt sin fjerde hjerter som sammen med spar ess og ruter konge var tre motspillstikk. Pluss 630 ga ikke noen gladscore til Ø/V, kun 21,5%.

Hvorfor?

Fordi om det satses høyere blir det (minst) elleve stikk. Ruteren kan godspilles med esset og en til med fare for at det kollapser helt hvis nord kommer inn. For det er syd som kommer inn sånn at den "skumle" gjenværende kombinasjonen K-2 i spar er beskyttet. Spillefører får faktisk med den utviklingen tolv stikk om ikke syd tar for sparesset!

Hva som er beste utspill er jo ofte ganske tilfeldig. Personlig ville jeg neppe med de kortene spilt ut spar fra A-Q-x-x med sterk 2NT til høyre for meg, men heller sendt i vei en hjerter. Sparutspill fungerte imidlertid best denne gangen, for paradoksalt nok skapte det litt "angst" hos noen spilleførere sånn at de ikke unaturlig endte med (kun) ti stikk. Om det kommer hjerter i utspill er jo sparen urørt, og da er det normalt å gå i gang med ruteren. Den godspilles enkelt med esset og en til, og da er det elleve sikre. Det ble til og med tolv stikk ved noen bord etter hjerter ut fordi enkelte på syd plass litt desperat skiftet til liten spar da de kom inn på ruter konge. 

Å vinne ti stikk i 3NT ga altså kun 21,5% mens å ta elleve stikk som er helt trygt etter hjerter ut ga 57% til Ø/V. De som fikk tolv stikk noterte seg for hele 89%! Vinnerparet fikk 78,5% for å sitte N/S mot 3NT med ti stikk.  

I godt over en uke har eliten kjempet om medaljer i Winter Games i Praha. Det har imdiertid blitt spilt bridge andre steder også. Forleden diskuterte noen litt om det med safespilling kan være aktuelt i parturnering.

«Er det noen ganger slik at man bør spille safe i parturnering?» var også spørsmålet som ble stilt på en bridgeside på internet forleden. Vel, safespilling er først og fremst viktig i lagkamp (eller IMP-turnering). Det koster selvsagt poeng å satse på overstikk i parturnering, hvis det går galt. Men det blir «bare» et dårlig spill, og det som ble tapt ved for eksempel å gå bet i en utgang fordi man var for grisk kan fort tas igjen med ett lite ekstra stikk i en delkontrakt like etterpå. Sånn er det ikke i lagkamp hvor det relativt sett koster mer om man tråkker seg bet i en utgang som kunne vært vunnet ved å spille safe.

Noen kontrakter bør dog spilles safe i parturnering også selv om en kanskje går glipp av ett overstikk eller to. Det er om kontrakten man spiller ikke er standard. Spilles for eksempel en utgang som neppe mange i salen har meldt blir det et kjempespill selv om man  safespiller og dermed går glipp av mulige overstikk.

Her er et spill hvor det i planleggingen av spilleføringen blir det litt sånne vurderinger. Egentlig ikke om å spille safe, men spille med størst mulig sannsynlighet for å vinne kontrakten fremfor å satse på en fristende variant som kan gi maks med overstikk. (Parturnering. Giver syd, alle i sonen)

Syd havnet i 3NT etter at vest hadde vært innpå med 1 hjerter over syds åpning 1 ruter. Hjerter 2 (norske) kom i utspill til østs dame. Syd lasjerte selv om det kunne blitt ubehagelig med kløverskift, men det skjer neppe. Øst fortsatte med hjerter. Nå var det på tide å vinne med esset, for hjerteren sitter temmelig sikkert 5-2, så forbindelsen mellom øst og vest er allerede brutt i hjerterfargen.

Hvordan bør ruteren spilles?

Isolert sett bør en sånn ruterfarge toppes. Det skal dog ikke mye til før det er riktig å legge ned en honnør før man går over til den andre siden for å ta finessen. Det kan være bra spilt hvis man har tro på at den som en eventuelt tar finessen gjennom har lengde i den fargen som skal løses. Her har vest femkorts hjerter mens øst har kun to. Det med «ledige plasser» tilsier derfor at øst er litt favoritt til å ha lengde i ruter. Men du vet ingen ting om lengden i de andre fargene, og dessuten er det en meget god grunn til å slå fra seg den fristende, men risikable ruterfinessen. For kontrakten er bombesikker med kun fire ruterstikk hvis vest som nå har tre godspilte hjerterstikk ikke får komme inn. Derfor bestemmer du deg for å denge ned de to ruterhonnørene. Hvis vest har maks tokorts ruter er utgangen sikker. Om øst har damen tredje må du i så fall gi bort ett stikk i ruter, men vest får ikke komme inn. Etterpå er det ni sikre, og fortsatt mulighet for overstikk.

Slik hele spillet så ut var all den tenkingen bortkastet, for ruteren løste seg av seg selv. Spillet handlet om noe helt annet enn å trygge kontrakten!

Syd la altså ned A-K i ruter, og damen kom på fra øst. Da var det ti sikre, og det blir elleve med fire sparstikk. For selv om det i den fargen også er en litt fristende finesse som kan tas med spar 10 er det vel for risikabelt? Så sparen spilles fra topp, og idet knekten faller er spar 10 det ellevte stikket. Men det blir enda ett stikk om stikkene tas i rett rekkefølge. Først fem ganger ruter, så sparstikkene. Dette blir igjen før spar 10 innkasseres:

Idet spar 10 spilles blir vest skviset sønder og sammen. Enten må han kaste hjerter konge slik at spillefører får for kløver ess og hjerter 10 til slutt, eller vest må kaste en kløverhonnør. Gjør han det forsvinner hjerter 10. Kløver 3 til esset tar med seg den andre honnøren, og kløver knekt gir det tolvte stikket.

Litt snodig, det ble altså massevis unødvendig tenking om enten å sikre kontrakten, eller om det burde satses på overstikk via en sprek finesse. Men sekunder senere er tolv (!) stikk innkassert uten å gjøre noe særlig annet enn å spille alle fargene fra topp...