Da Sunnfjord BK slo ut Sunndalsøra i 4. runde ble det veldig spennende mot slutten etter at Sunnfjord lenge hadde hatt en komfortabel ledelse. Sunndalingene tok nemlig kraftig innpå og scoret 32 IMP på kun fem spill mot slutten. Ledelsen skrumpet til kun 3 IMP idet kampens siste spill kom på bordet. Da satt øst med disse kortene med vest som giver og Ø/V i sonen:

       ØST

Vest åpner med 1 spar før nord melder inn 2 hjerter. Hva ville du meldt nå?

Det avhenger litt av avtaler. Noen bruker Stenberg-invitt her kombinert med 3 hjerter som såkalt cueraise (god løft), dvs. utgangsinvitt med støtte. Har de Stenberg (invitt +) på repertoaret vil cueraise 3 hjerter typisk være med trekorts støtte. Ellers er alternativene 4 spar, eller kanskje...?

Er det greit å si 4 ruter - Splinter - som viser singelton i hoppfargen og minst firekorts støtte?

For enkelte vil det kanskje bli oppfattet som sleminvitt. Igjen, det avhenger av hva man har avtalt med hensyn til styrken for en sånn splinter-melding. Selv synes jeg Splinter direkte over en majoråpning bør vise bare akkurat en hånd god nok til utgang, og ikke mer. Det er en melding man tar med seg på veien til den utgangen man har tenkt å melde uansett for å vise kortene i tilfelle åpneren er kjempesterk. Det kan føre til slem hvis åpneren har kanonkort, men det er også en fordel å få vist håndtypen om motparten melder mer som ikke er usannsynlig i disse soneforholdene. 

Sunnfjords øst hoppet rett til 4 spar, en melding de fleste bruker som svake kort, men med masse trumf og litt fordeling. Hvis 4 spar blir oppfattet sånn er nok disse kortene for sterke for den meldingen. Og Sunnfjords vest som hadde kanonkort oppfattet nok 4 spar på den måten, for han passet.

Sunndalsøras øst hoppet til 4 ruter - Splinter. Og da hadde Sunndalsøra en bedre sjanse til å melde en god slem og få tak i de nødvendige IMP'ene i aller siste spill!

Det gikk altså ved det bordet 1 spar - (2 hjerter) - 4 ruter. Burde vest sørget for å få dem i slem nå?

Kanskje...

Vest prøvde 4NT - Key Card Blackwood, men da øst hadde ett nøkkelkort visste ikke vest med sikkerhet hvilket det var så det kunne mangle to nøkkelkort, og vests trumfkvalitet er ikke særlig god. Så de stoppet i 5 spar.

Det er tolv eller tretten stikk alt etter hvordan trumfen spilles. Begge spilleførerne tok finessen i trumf, og det er beste fargebehandling med 10 trumf til sammen hvor kun kongen mangler. Nord fikk for sin single konge, men resten stod -  12 stikk. Dermed ble det siste spillet et buttspill, og Sunnfjord vant som tidligere meldt kampen med 3 IMP. 

I RealBridge Online lag spilles det i tre klasser, Elite, Åpen og Tiro. Tiroklassen ble avgjort med finalekamp på onsdag.

Kriteriene for å spille i TIRO-klassen i denne turneringen så slik ut:

Tiroklassen er for spillere som ikke har fått ruternål (<15 MP) ved påmeldingstidspunkt. I hver kamp kan én spiller spille med en mentor som ikke oppyller kravene til mesterpoeng, rekrutten kan da ikke ha oppnådd kløvernål (<3 MP).

Disse to lagene hadde kjempet seg til finalen:

JUNIORMIX: Arvid G. Lillejord - Aurora Lillejord - Mateo Chediak - Olea Austad Rom - Jonas Birkeland

og

MAKKERS FEIL: Thor Willhelm Fredheim - Hedvig Lindaas Nordby - Fred Ledley Fredheim - Martin Vist Kristoffersen - John Inge Fredheim - Pernille Lindaas

Tiro-finalen ble et spennende oppgjør med mange svingspill. En rask gjennomgang av Tiro-finalen viser at det ble spilt veldig mye positiv og god bridge!

JUNIORMIX tok ledelseni begynnelsen av kampen. De var 28 IMP foran idet kun seks spill gjenstod, men da tok MAKKERS FEIL fullstendig over og vant de siste spillene med 55-0, og kampen med 27 IMP. 

Her er et av vinnerlagets gevinstspill mot slutten av finalen:

(Giver syd, Ø/V i sonen)

Ved begge bord meldte N/S seg opp i 4 hjerter med nord som spillefører. Øst spilte ut ruter konge. Spilleplan?

Dette spillet er instruktivt.  Før det spilles etter blindemann kommer ned må det bl.a. tas stilling til: "Hva avhenger kontrakten av? Hvilke tapere er det, og finnes det andre mulige tapere? Hva må gjøres? Rekkefølge?"

Dette handler mye om å tenke seg litt om før det settes i gang. Idet spillefører for eksempel bestemmer seg for først å ta ut trumfen bør neste spørsmål til seg selv være: "På hvilken side (nord eller syd) ønsker jeg å være etter å ha gjort det?" For: "Hva har jeg tenkt å gjøre etter å ha tatt ut trumfen?

Og dermed blir det ofte snakk om å se litt nøye på det med inntak til den siden man ønsker å gjøre det man har tenkt å forsøke seg på.

Det må bli en rutertaper her. Trumfen må sitte 2-2 eller 3-1. For å vinne den hardmeldte utgangen må nok kløverfinessen gå også, og i tillegg må spillefører unngå tre spartapere. Kløverfinessen haster det ikke med. Men går alt dette bra kan utgangen vinnes med to spartapere og en rutertaper. Kløverfinessn haster det ikke med, den kan tas sent i spillet. Så det spillefører ønsker å gjøre her er å spille sparen best mulig, og det er spar mot nord flere ganger. Mellomsparene (10-9-8) gjør at det er gode sjanser, det er en såkalt dobbelfinesse. For å unngå tre spartaperer der det nok at vest har enten knekten, eller damen - om det spilles korrekt (dobbelfinesse i spar). Slik så hele spillet ut:

Ved det ene bordet ble det bet siden spillefører ikke brukte inntakene til syd for å spille spar mot nord, og motspillerne korrekt unngikk å hjelpe spillefører med det. Vinnerlagets syd vant utgangen selv om det ble en liten unøyaktighet i spilleføringen ved det bordet også. 

Beste spilleplan er å ta to store trumf. Siden hjerteren sitter fordelt 3-1 spilles en tredje runde trumf til kongen. Da er man inne på rett hånd i forhold til neste trekk: spar mot nord. Hvis vest legger liten spar legges åtteren. Det er inntak til syd senere sånn at spar 10 (eller 9) kan spilles for å ta nok finesse. Her går dette bra - øst har kløver konge, og vest har en av sparhonnørene (damen eller knekten). Hvor spar ess er plassert spiller egentlig ingen rolle. Det blir to spartapere og en rutertaper - ti stikk! 

Å vinne sin kontrakt er bra, men i parturnering teller ett ekstra stikk veldig mye. Her er et eksempel på det fra BK Missklikk forleden.

Ø/V har nesten nok til slem, men idet vest viser 12-14 balanserte bør de stoppe i 3NT. Nord spiller ut kløver 10 som stikkes hos øst. Så presses ruter ess ut. La oss si det kommer mer kløver til øst. Det blir enkelt to stikk i hjerter uten å slippe inn motparten. Så spillefører har 3+2+3+3= 11 sikre stikk ved å dra hjerter dame. Hvis syd dekker den blir det en ganske automatisk skvis mot nord fordi han blir alene om å holde både hjerteren (hjerter 8 er trusselen) og kløveren.

Mot Bård Kåre Græsli dekket ikke syd hjerter dame, og da er det ikke fullt så enkelt. Men Bård Kåre så hva som skulle til. Han tenkte det var sannsynlig at nord hadde kløverlengden. Så for at en skvis for det tolvte stikket skal kunne fungere må hjerterholdet overføres til nord. Etter hjerter dame hadde fått seile rundt spilte han derfor hjerter knekt! Den måtte syd dekke, hvis ikke er det tolv enkle. Så da den andre store hjerteren fra øst ble dekket og esset vant stikket var hjerter 8 den nest høyeste hjerteren. Da var det bare å innkassere sparstikkene fulgt av ruterstikkene. Idet den siste ruteren ble spilt så det slik ut:

På ruter konge med avkast av hjerter 4 fra øst var nord ferdig. Han måtte enten gi opp kløverholdet, eller kaste hjerter 10 som i så fall gjør at hjerter 8 gir det neste siste stikket, så kløver ess til slutt. 

Det var bare noen få andre som fikk tolv stikk, så det ga hyggelige +15 av 20 oppnåelige. Toppen Ø/V gikk til Bjørn Erik Fjeld - Terje Graver som meldte og vant 6NT. Det var ett par til i slem, men de gikk en bet og fikk seg en bunn. 

I St. Louis har det amerikanske vårmesterskapet (Spring Nationals) startet og pågår frem til 8.mars. Som vanlig har endel norske spillere tatt turen over dammen for å spille. Vi skal følge med på det hele og gi noen rapporter her i bloggen. 

Mandag starter det som vel regnes som hovedturneringen, lagturneringen VANDERBILT. Men det er mange andre mesterskap. Nå i helgen spilles det parturneringer, og i KAY PLATINUM PAIRS finner vi Boye Brogeland og Christian Bakke på listen over semifinalistene, begge med amerikansk makker. Nicolai Heiberg-Evenstad spiller også den turneringen, han har danske Christian Lahrmann som makker. 

Her er et spill fra semifinalen i parturneringen. (giver øst, øst/vest i sonen)

Hvilken kontrakt bør det bli med N/S sine kort?

Hvis N/S får melde i fred bør det vel gå an å finne frem til 6 kløver som har bra sjanser. Det er imidlertid langt i fra rett frem å vinne tolv stikk.

Ved de fleste bordene åpnet imidlertid øst med 2 spar, eller noen steder 2 ruter - Multi. Da bør syd si 2NT som viser en vanlig sterk NT, og nord bør bli sleminteressert. Heiberg-Evenstad og Lahrmann havnet i 6NT! Der må det tippes litt, men gjettes det rett på hvem som har ruter dame blir det tolv stikk slik det satt:

Beste slem er 6 kløver. For 6NT med tolv stikk fikk Heiberg-Evenstad og Lahrmann 88%. Christian Bakke og hans makker noterte 68% for å spille 6 kløver med hjemgang. Boye Brogeland og hans makker satt i mot kortene og fikk 80% da N/S tok elleve stikk i 4NT. 

Da nærmer det seg finale i årets NM for klubblag – LAGFINALEN. Den regnes av mange som et av sesongens høydepunkt i norsk bridge.

Lagfinalen skal spilles på Storefjell i pinsen. Alle 6. rundekampene er avgjort, og i tillegg til Hemsedal BK som er arrangørens lag skal disse lagene spille:

Vikersund 1 (Evjen), Brevik (Jakobsen), Heimdal 1 (Lund), Heimdal 2 (Bogø), Topbridge 6 (Ludvigsen), Topbridge 7 (Blågestad), Sunnfjord 2 (Holen).

Det ser svært åpent ut med hensyn til hvilke lag som vil ta medalje, men mine favoritter til å vinne gull blir de to lagene fra Heimdal BK. Den meritterte klubben vant mesterskapet i fjor med spillere som er med også i årets finale (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo), men fordelt på klubbens to kvalifiserte lag.

Vi kommer tilbake med mer forhåndsomtale, lagoppstillinger osv. før det braker løs på Storefjell.

Her tas med et spill fra fjorårets finale hvor en fargebehandling avgjorde mange poeng. Først et spørsmål som vel er litt barnelærdom for de fleste (?):

Hvordan bør en slik farge spilles best mulig?

Dette temaet (fargebehandling) er det skrevet mye om, men ofte blir det omtalt litt vel teoretisk og mest om fargen isolert sett. Dette handler selvsagt om matematikk og prosentsjanser, men det er svært viktig å tenke på andre ting enn «matte» også. For eksempel, hvor mange stikk trenger man i fargen? Hvem kommer inn hvis de må slippes inn? Og kanskje enda viktigere, hva slags informasjon finnes om motpartens kort? Det siste – info om hvordan det trolig sitter – kan gjøre at den teoretisk beste fargebehandlingen for fargen isolert sett ikke er den beste måten å spille fargen på i akkurat det spillet som spilles der og da. Med sparfargen i eksempelet vårt - ni kort hvor kun damen mangler - bør det i teorien toppes, men det skal lite til før det er riktig å ta en honnør og ta finesse den ene eller andre veien.

Her er det nevnte spillet fra lagfinalen på Dombås i fjor:

Syd åpner med 1 ruter. Nå avgjøres endel av hvor aktiv vest er. Det er klart det må meldes med så god fordeling og bra styrke. Å melde veldig aktivt med god fordeling kan dog noen ganger være et tveegget sverd selv om oppsiden med å være aktiv er at det forstyrrer. Men det gir informasjon til motparten om fordelingen, og det kan være nyttig for dem hvis de blir spillende kontrakt. Hvis det meldes for mye med for svake kort er det mer sannynlig motparten blir spillende kontrakt, og da kan det bli lettere for dem å gjette når det er nødvendig, for eksempel med en sånn sparfarge som her. I dette tilfellet må må nok vest være med i meldingene (de kan godt ha høyeste kontrakt deres vei), men hvor mye det ble meldt var litt forskjellig ved de forskjellige bordene. N/S finner spartilpasningen, og da er det på ingen måte galt å tenke på slem. Om de får spurt om nøkkelkort mangler ett (hjerter ess), og trumfdamen mangler også. Dermed bør det i teorien stoppes i utgang. Men med ni kort i en farge, og det er kun damen som mangler er det bra sjanse for null taper i fargen...

Det er lett med åpne kort. Men hvis spillefører i for eksempel kontrakten 6 spar har informasjon om (veldig) god fordeling hos vest er det en bra sjanse å spille spar konge fulgt av finesse, uten at det gir noen garanti for suksess. Med mange kort i de andre fargene hos en motspiller vil den andre motspilleren være favoritt til å ha lengde i den fargen som skal tippes.

Tre av åtte par meldte slem, og to av dem gjettet sparen og fikk tolv stikk.

I vinnerlagets kamp ble det et «kjedelig» uavgjort spill da begge N/S-parene spilte utgang i spar.

For laget som kom på 2.plass (Bergen AK) ble det et skikkelig gladspill. Bakke-Grude spilte 6 spar som ble vunnet (+980) mens Hoftaniska-Erichsen satt i mot 6 ruter. Hjerter ess ble tatt med det sammel, og da handlet alt om sparvalget for spillefører. Jeg har ikke informasjon om hvordan meldingene hadde gått ved det bordet, men sparvalget ble bommet. Så sølvlaget noterte +50 ved det bordet som sammen med vunnet slem var verd 14 IMP. Men det var altså likevel heimdalingene som gikk til topps i mesterskapet (Aa, Livgård, Rasmussen, Austberg, Bogø og Helgemo).