I RealBridge Online lag spilles det i tre klasser, Elite, Åpen og Tiro. Tiroklassen ble avgjort med finalekamp på onsdag.

Kriteriene for å spille i TIRO-klassen i denne turneringen så slik ut:

Tiroklassen er for spillere som ikke har fått ruternål (<15 MP) ved påmeldingstidspunkt. I hver kamp kan én spiller spille med en mentor som ikke oppyller kravene til mesterpoeng, rekrutten kan da ikke ha oppnådd kløvernål (<3 MP).

Disse to lagene hadde kjempet seg til finalen:

JUNIORMIX: Arvid G. Lillejord - Aurora Lillejord - Mateo Chediak - Olea Austad Rom - Jonas Birkeland

og

MAKKERS FEIL: Thor Willhelm Fredheim - Hedvig Lindaas Nordby - Fred Ledley Fredheim - Martin Vist Kristoffersen - John Inge Fredheim - Pernille Lindaas

Tiro-finalen ble et spennende oppgjør med mange svingspill. En rask gjennomgang av Tiro-finalen viser at det ble spilt veldig mye positiv og god bridge!

JUNIORMIX tok ledelseni begynnelsen av kampen. De var 28 IMP foran idet kun seks spill gjenstod, men da tok MAKKERS FEIL fullstendig over og vant de siste spillene med 55-0, og kampen med 27 IMP. 

Her er et av vinnerlagets gevinstspill mot slutten av finalen:

(Giver syd, Ø/V i sonen)

Ved begge bord meldte N/S seg opp i 4 hjerter med nord som spillefører. Øst spilte ut ruter konge. Spilleplan?

Dette spillet er instruktivt.  Før det spilles etter blindemann kommer ned må det bl.a. tas stilling til: "Hva avhenger kontrakten av? Hvilke tapere er det, og finnes det andre mulige tapere? Hva må gjøres? Rekkefølge?"

Dette handler mye om å tenke seg litt om før det settes i gang. Idet spillefører for eksempel bestemmer seg for først å ta ut trumfen bør neste spørsmål til seg selv være: "På hvilken side (nord eller syd) ønsker jeg å være etter å ha gjort det?" For: "Hva har jeg tenkt å gjøre etter å ha tatt ut trumfen?

Og dermed blir det ofte snakk om å se litt nøye på det med inntak til den siden man ønsker å gjøre det man har tenkt å forsøke seg på.

Det må bli en rutertaper her. Trumfen må sitte 2-2 eller 3-1. For å vinne den hardmeldte utgangen må nok kløverfinessen gå også, og i tillegg må spillefører unngå tre spartapere. Kløverfinessen haster det ikke med. Men går alt dette bra kan utgangen vinnes med to spartapere og en rutertaper. Kløverfinessn haster det ikke med, den kan tas sent i spillet. Så det spillefører ønsker å gjøre her er å spille sparen best mulig, og det er spar mot nord flere ganger. Mellomsparene (10-9-8) gjør at det er gode sjanser, det er en såkalt dobbelfinesse. For å unngå tre spartaperer der det nok at vest har enten knekten, eller damen - om det spilles korrekt (dobbelfinesse i spar). Slik så hele spillet ut:

Ved det ene bordet ble det bet siden spillefører ikke brukte inntakene til syd for å spille spar mot nord, og motspillerne korrekt unngikk å hjelpe spillefører med det. Vinnerlagets syd vant utgangen selv om det ble en liten unøyaktighet i spilleføringen ved det bordet også. 

Beste spilleplan er å ta to store trumf. Siden hjerteren sitter fordelt 3-1 spilles en tredje runde trumf til kongen. Da er man inne på rett hånd i forhold til neste trekk: spar mot nord. Hvis vest legger liten spar legges åtteren. Det er inntak til syd senere sånn at spar 10 (eller 9) kan spilles for å ta nok finesse. Her går dette bra - øst har kløver konge, og vest har en av sparhonnørene (damen eller knekten). Hvor spar ess er plassert spiller egentlig ingen rolle. Det blir to spartapere og en rutertaper - ti stikk! 

Vi skal se på et spill fra en turnering forleden. Det var parturnering, og da er det jo som kjent viktig å få med seg ekstra stikk hvis det er muligheter for det. 

Vest åpnet med 1 kløver, og nord doblet opplysende. Til slutt ble øst spillefører i 3NT. Syd spilte ut spar 7, og de forklarte at de bruker invittutspill, ikke nødvendigvis fjerde høyeste, men lite kort fra bra farge. Nord legger liten og øst er inne. Det er 3+0+1+6= 10 sikre stikk. Kan det bli mer? Jo, spar knekt kan jo sitte tredje sånn at det blir fire sparstikk. Det er en annen mulighet også som erfarne spillere ser tidlig i sånne spill. Nord kan få problemer på alle kløverstikkene om han har både A-K i hjerter og firekorts spar med knekten på topp.

Det spilles noen runder kløver, så den andre sparhonnøren fulgt av resten av kløverstikkene. Idet den siste kløveren tas må nord ned på fem kort. Hvis han hadde knekten fjerde i spar fra start må han holde to spar mot slutten, hvis ikke feller esset knekten og det blir ett gyldent ekstra stikk. Det er to kort, og hvis nord også har begge hjerterhonnørene (som er sannsynlig) må han holde de to kortene også. Hva blir det igjen i ruter? Svar: en ruter! 

Hele spillet så slik ut fra start:

Etter den utviklingen vi skisserte, og med kun fem kort igjen ser det slik ut:

Nå kan spillefører få tak i det ellevte stikket på en elegant måte. Sparesset og tieren får ligge igjen på bordet enn så lenge. Det spilles i stedet ruter til esset som tar bort nords siste ruter, så hjerter! Nord får for de to hjerterhonnørene, men så må han spille spar rett inn i bordets A-10.

Å vinne elleve stikk i 3NT ga kun 68% selv om det måtte jobbes for det, og det var fordi mange fikk elleve enkle med ett hjerterstikk etter hjerterutspill og A-K i hjerter fra nord i starten.

Dette innspillet kan selvsagt bli skikkelig lang nese for spillefører om nord idet han kommer inn tar de to hjerterstikkene og tryller frem en ruter sånn at syd kanskje tar resten! Da sitter i så fall spar knekt singel mot slutten, og spillefører kunne tatt for esset og tieren! Så for å gjøre det riktige mot slutten må spillefører stole på at det sitter sånn som han tror, og det er lettere mot noen motspillere enn andre. 

For spillere som ser slik ting tidlig i spillet er sånne spill ganske enkle hvis man kan stole på motparten. Men hvis det er motspillere som tidlig i spillet klarer å se selv hva som kommer til å skje kan de "tegne" et feil bilde av situasjonen. De kan gi opp stopperen i en farge tidlig og late som et innspill vil fungere, men så har de holdt igjen annerledes enn spillefører tror. Mange motspillere ser imidlertid ikke innspillet før de faktisk blir innspilt, eller like før det skjer. I dette spillet vil de fleste på nords plass tenke "her må jeg i alle fall holde knekten fjerde i spar" siden de ser lengden i den fargen på bordet. Etter hvert som sakeproblemene tiltar blir de avslørt av en våken spillefører, og sitsen kan mot slutten bli nesten som en åpen bok.

Med andre ord, i spill av denne typen kan man faktisk stole på svært mange motspillere.